Taco middagene våre er litt utenom de vanlig, tror jeg. For litt siden innførte vi Pappahjertet sin taco klype, en stor suksess. Her er det en regel ved middagsbordet: det er ikke lov å leke med maten! Ingen regel uten unntak, ikke sant? Unntaket er taco-lefser, da er det faktisk lov å leke litt. Etter magen er mett så klart.
Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg på Facebook siden vår!
Ha en strålende kveld! Kanskje det er taco som står på menyen?
Klem,
Linn 💙
Tenke seg til! Det var en overskrift jeg aldri trodde jeg kom til å skrive. Men Joda, Mc Donalds på Vestby reddet dagen. Dagens som startet med 11,5 minus grader og en cappuccino fra bensinstasjon som smakte dritt. (Den første bensinstasjonen jeg stoppet var stengt – døgnåpent… særlig da!) Jonathan som ikke ville i barnehagen men heller være med Daniel på skolen og lagde er stort nummer ut av det. Jada, der lå listen for dagen.
Jeg hentet Daniel på skolen og skulle kjøre han til Pappa’n sin da han skal være der i helgen. På veien stoppet vi på drive in Mc Donalds på Vestby. Daniel var sulten. (Fredag tross alt, så en happy meal må da være innenfor?) Gutten i luken var veldig hyggelig (langt hyggeligere enn «hei! Kan jeg ta din bestilling?»-varianten) Jeg spurte om jeg kunne få en frappe med is fremfor krem – en favoritt! – ingen andre steder de gidder å lage det til meg. Mens han uten problem fikset opp og var veldig serviceminded og blid. Etter mange år i servicebransjen (hotell) er service en av tingene jeg er veldig opptatt av. #hverdagsservice! Bare på grunn av denne ene gutten på Mc Donalds, så kommer jeg garantert til å kjøpe mer frappe med is der! Daniel sa det til meg da vi ventet på maten hans «mamma, han var hyggelig» – jeg fortalte gutten i luken at han måtte fortsette å smile og være den han var, for det var god service. Da ble han litt flau, tror jeg.
Det er jo like viktig å gi tilbakemelding på gode kundeopplevelser, ikke bare de gangene man klager. Ikke sant? I nærbutikken min er de som jobber der veldig hyggelige – hvilket gjør at jeg heller handler der, fremfor de to andre som ligger like nærme. Det koster så lite å si et lite hei eller ha en fin dag! Og det gjør meg glad! Er ikke service viktig? Hva mener du ER bra #hverdagsservice?
God helg!
Klem,
Linn 💙
Pst, om noen skulle kjenne vedkommende på Mc Donalds, så vis han gjerne denne. For så fornøyd var jeg og it made my day!
Jo da får du en helt vanlig fredag hos familien O.J.! Fredag allerede?! Hvordan er det mulig, lurer jeg på. Jeg har sagt det før og sier det igjen: tiden flyr! Imorges var vi tidlig oppe hele gjengen. Sebastian og Jonathan var med å kjørte Daniel til skolen – alltid veldig stas. Jonathan ble ganske irritert fordi han ikke fikk være med på skolen. Han forstod ikke helt vitsen med å gå i barnehagen idag, rett og slett. Sebastian var derimot super happy over å skulle i barnehagen idag. Det var nemlig pysjfest! Ikke bare hadde han på seg sin deilige Batman pysj og morgenkåpe men løven han fikk til bursdagen sin, var også med på fest.
Plutselig som helt ut av det blå så begynte det å snø her i ettermiddag, rett før jeg skulle gå å hente guttene. Sebastian var ekstatisk og ville gjerne ta på snøen hele tiden. Men han hadde på seg pysj og morgenkåpe og måtte pent gå inn. Nå håper vi snøen blir liggende så vi kanskje kan ake imorgen.
Er det snø hos deg? Masse eller bare litt som her? Snø eller ikke snø, ha en strålende helg med dine!
Klem,
Linn 💙
Ps følge meg gjerne på Facebook!
(mer…)
For øyeblikket har jeg helt ull-dilla! Selv går jeg i ulletopp fra Pierre Robert eller tynne ullgensere innerst og alltid ullsokker! Det er så deilig og behagelig, samtidig som at jeg holder meg varm. Guttene er kledd i ull fra topp til tå og gjerne i flere lag. Jeg skrev nylig et innlegg om Janus ull – mine favoritter til barna! Men det er ikke til å komme fra at hjemmestrikket ull slår alt annet! Da jeg knapt kan strikke en rett maske selv, er jeg veldig takknemlig for tante Greta. Min snille, gode tante som strikker og strikker til guttene. Som alltid sørger for at de er gode og varme!
Opp igjennom årene har hun strikket uendelig mye til dem. Marius – mønsteret er nok en av mine favortitter. Det er klassisk og tidløst. Jeg har valgt å ha kun blått/hvitt på noen av de siste dressene hun har laget for variasjonenes skyld. Til jul fikk de hver sitt sett med genser og bukse i denne fine, duse fargen. Er det ikke fint?
Kan du strikke? Jeg kunne virkelig ønske jeg kunne det, men innser at der er jeg ikke. Det eneste jeg har strikket noen sinne er et 1×1 meter dobbelt ullteppe til Daniel da han var nyfødt. Etter det har jeg ikke rørt en strikkepinne … Øverst på strikke-ønskelisten nå, står det er stor, deilig og myk ull genser til meg selv. En sånn type oversized genser… *drømmer*
Ha en strålende, kald fredag! Og god helg når den tid (snart) kommer!
Klem,
Linn 💙
Dette innlegget ble påbegynt 10.02.2016 da Markus og jeg lå innlagt på Rikshospitalet. Før vi fikk vite at han hadde kreft.
«God morgen @ Rikshospitalet! Igår kveld gikk jeg tidlig fra lille M, alt er relativt, men gikk fra han 22.30, da nattevaktene kom. Han var i ferd med å sovne og da er det greit å gå fra han. Han var mye våken og lå bare å tittet rundt seg og smilte fornøyd. (sikkert fordi han fikk 3 x 5 ml med melk) Vi hadde også besøk av tante Nina på iettermiddagen igår veldig hyggelig. I formiddag hadde vi besøk av Karina, en gammel venninne som fødte samtidig som meg da Sebastian ble født. Vi har ikke sett hverandre på en liten evighet, så det var veldig koselig med et break fra sykehus-boblen.
God formiddag på vei HJEM! Ettersom savnet etter de 3 storebrødrene vokser for hver dag, var det deilig å få innvilget 1 døgn permisjon fra Rikshospitalet, for å reise hjem! Det var nå jeg hadde muligheten til å gjøre det, for når M skal komme i gang med ammingen igjen, blir det umulig! Jeg hadde gledet meg til bilturen hjemover, kjente jeg hadde sommerfugler i magen og gledet meg mer enn et barn på julaften! Robert skulle hente alle guttene tidlig på skolen og barnehagen, så de skulle være hjemme da jeg kom…»
… men så langt kom jeg aldri! Istedenfor ble jeg kalt inn til visitt med Markus sin lege, en onkolog og Markus sin sykepleier. Det som skulle være den beste dagen på lenge, ble istendfor en av de tyngste dagene i mitt liv.
Det er rart hvordan alt snus opp ned på bare et lite øyeblikk! Tusen spørsmål dukker opp i hodet! Vil han dø? Må han ha mer behandling? Cellegift? Stråling? Har de fjerner hele kulen? Har han spredning? Heldigvis var Markus heldig! Det ble oppdaget veldig tidlig og han ble raskt operert.
Nå er der snart den internasjonale barnekreftdagen, 15.februar 2017. I den anledning ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at du kan støtte Barnekreftforeningen her! Dette er en utrolig viktig sak, barna er vår fremtid! Der kan du også kjøpe gullsløyfen.
Klem,
Linn 🎗
