Endelig! Fredag ettermiddag fikk jeg tak i onkologen og fikk pratet ordentlig med henne. Stilt alle spørsmålene som dukket opp etter forrige samtale. «Frykter dere en annen kreftform»? «Hvorfor går ikke den kreftmarkøren ned»? «Hva er veien videre nå»?
Det startet allerede i vår da vi fikk halvdårlige nyheter etter siste kreftkontroll. Etter det har han vært på kontroller hver 4.-6. uke. Hver eneste gang med negativ tilbakemelding. Kreftmarkøren sank aldri. Sist gang var den så høy at de ikke en gang ville gi meg tallet! Fredag fikk jeg altså en god nyhet, det var at sist prøve viste 27 – samme tallet han har ligget på i lang tid. Så lenge dette ikke stiger, så er onkologen fornøyd! Aller helst skal det synke og være under 12, men så lavt som nå, har han aldri vært før!
Det ble besluttet at han ikke skal på ny mellom-kontroll, men ha neste ordinære kontroll om ca 2 måneder igjen. Det fryktes heller ikke noe andre kreftformer! 🙌🏻
Så det var endelig en positiv nyhet å få på fredagsettermiddagen! Nå kan jeg endelig senke skuldrene og slippe å bekymre meg.
Men er det ikke sånn det er å være foreldre? Vi vil alltid bekymre oss for barna våre? Uansett alder?
Klem,
Linn 💙
Ps, har du lest om BELLY BANDIT – den ENESTE banditten du vil ønske velkommen hjem-om ikke, anbefaler jeg deg å lese det! Her finner du også en super rabattkode om du vil ha din egen BANDIT!
God kveld i stuen!
Legg igjen en kommentar