Stikkord: småbarnsliv

Jeg hang opp Pokémon plakatene guttene laget med gaffatape. Sånn at de skulle sitte godt, men mulig å flytte på. Den ene plakaten fikk gjennomgå her om dagen, for han ville ikke ha den ved siden av sengen lenger. Så han røsket den ned. Og han begynte å leke med tapen. Plutselig roper han på meg. Han hadde han klart å få gaffatapen midt oppå hodet! Klistret fast i håret! 

Hvordan er det mulig?

Jeg forsøkte å dra forsiktig i den. Men det lugget, naturlig nok. Så han nektet å la meg fortsette. Han gikk tilbake på rommet sitt for å se iPad. Plutselig roper han igjen. Du vet sånn desperat rop, sånn at du skjønner at det er noe. Han hadde nemlig klart å få iPaden oppi tapen også!

Jeg fatter virkelig ikke hvordan han klarte det! Det endte med at han til slutt forstod at det ikke ble bedre av å vente, at vi bare måtte gjøre det. Noen minutter senere var dette beviset på hva som nettopp hadde skjedd …

Vi lo litt av det etterpå og han kunne forsikre meg om at det, skulle han aldri gjøre igjen!

Har du opplevd noe lignende?

Klem,
Linn 💙