Stikkordarkiv: Rikshospitalet

Markus fikk supergode og litt dårlige nyheter @ Rikshospitalet …

Fredag ettermiddag: endelig alle prøveresultatene klare. Jeg gruet meg enormt til å høre. Spesielt etter ultralyden igår, da legene stod over meg «ja, det er samme som jeg så på MR bildene!» …  Den gode nyheten først: Markus har ingen tegn til nye svulster! Det er jeg veldig, veldig glad for! Den dårlige nyheten er at den venstre nyren hans ikke utvikler seg slik den skal. Det var der svulsten lå, på den venstre binyren. De kunne ikke si noe mer nå, annet enn at nyren ikke virker. Trolig blir nyren fjernet, sikkert fordi det er der kreften var – uten at jeg kan si det sikkert. Kanskje får han en nyretransplantasjon. Akkurat nå, vet vi ingenting. Jeg vet man kan leve fint med bare en funksjonell nyre, men det er grunn til at vi har to! Nyrene har viktige oppgaver i kroppen vår, den viktigste er å fjerne avfallsprodukter og overflødig væske i blodet. Andre oppgaver nyrene gjør er produksjon av EPO som stimulerer benmargen til å lage røde blodceller. Er ikke dette viktige oppgaver, så vet ikke jeg? Så tenker jeg «enn om det skjer noe med den eneste nyren han har?» – da vil han ikke ha en back up nyre.

Min, lille tøffing!

Min, lille tøffing!

Legene vil diskutere og gå igjennom operasjonen, for å se om de kan ha kuttet blodtilførselen til nyren ved et uhell. Så er han meldt opp til tumor-møtet som er onsdag (samme som forrige gang) I slutten av uken, vil barnenyreeksperten ringe meg for å fortelle hva vi gjør videre. I mellomtiden krysser jeg fingre for at dette går fint.

Jeg ble ganske lei meg, til tross for gode nyheter også. Nå frykter jeg ar det blir sånn hver kontroll, at de finner noe nytt som feiler han. Har dette noe sammenheng med selve svulsten? At den kan ha angrepet nyren, før de fjernet den? Det som er skikkelig dritt, er at det er så utrolig få tilfeller av denne krefttypen, så det er lite sammenligningsgrunnlag. Alle tilfeller behandles individuelt. Jeg sitter her med hundre spørsmål – men få svar. Igjen er det flere dag med venting foran oss…

L💙

Ultralyd og en kveld på Rikshospitalet …

Torsdag. Idag syns jeg tiden har gått ekstremt sakte! Det eneste jeg har gjort, er å gå maaange mil (føles ihvertfall sånn ut) , frem og tilbake, frem og tilbake og frem og tilbake igjen! Med Markus på armen. Vi var en tur oppe å tittet etter noen gamle kjente sykepleiere, men de var opptatte, så vi fikk ikke hilst på de. Markus hadde ultralyd tidligere på dagen. Det gikk greit, det var litt vanskelig å få han til å ligge stille, men de underholdt han etter beste evne. Hun damen som undersøkte han tilkalte plutselig radiografen (som satt å tolket MR bildene hans). Før jeg visste ordet av det, stod de over meg og diskuterte det de så på skjermen. Jeg spurte om de hadde funnet noe. Da svarte de bare at at det ikke så ut til å være noen kuler, men at de måtte sjekke det «andre»! Og sammenligne bilder før de kunne si noe. Hva faen?! Kjente jeg ble kjemperedd, for hva det kan være… Og så må jeg vente helt til imorgen, før jeg får svar.

Ferdig undersøkt!

Ferdig undersøkt!

Vel oppe på avdelingen, ble det mer vandring i gangene… Lille Markus sjarmerte alle sykepleierne og gikk fra arm til arm, så jeg fikk spise middag. (Den deilige middagen jeg har savnet.. Not!) Def er luksus å spise middag med begge hender skal jeg si deg!

Heldigvis fikk vi besøk på kvelden! Av Karina og Trine. Karina har jeg ikke sett siden den dagen jeg vite at Markus hadde kreft. Trine er en gammel venninne, som jeg ikke har sett på en hel liten evighet siden. Det var veldig, veldig koselig! Vi satt å skravlet i flere timer og jeg glemte (nesten) hvor vi var. Så hyggelig var det.

L💙

Oppvåkningen @ Rikshospitalet!

Tiden på Rikshopsitalet går sakte… Jeg sitter stadig titter på klokken. «Skal han ikke snart trilles opp igjen?» «Tenk om de har funnet noe?» Det er ca en time siden jeg bar han ned til undersøkelsen. Han sovnet i armene mine og fikk narkosen i sengen sin. Trolig våknet han ikke før selve narkosen, han bare fortsatte å sove. Det var samme anestesilege som forrige gang så det var litt betryggende at hun var der idag og. Jeg kysset han på pannen og hvisket «mamma elsker deg» i øret hans. Det gikk overraskende bra å gi han fra meg denne gangen. Ikke som forrige gang da han skulle opereres. Da gråt jeg som bare det. Det var et skikkelig Grey’s øyeblikk!

Etter to timer går spesialsylepleieren ned for å hente han. Endelig! Selv med ryggen til og på laaaang avstand, kjenner jeg igjen gråten hans. Han er våken! Allerede! Han var litt omtåket de første minuttene, men kom raskt til seg selv og ga tydelig utrrykk for at han var sulten! Likevel så klarte han ikke helt å få puppen ordentlig i munnen.. Litt hangover etter narkosen, gitt! Kort tid etterpå, var han seg selv igjen og spiste som bare det. Han blir overvåket de neste 24 timene da han er så liten. Det er fordi små barn kan glemme å puste selv etter narkose, da spesielt når de sover.

image

Mer venting. Nå venter vi på ultralyd som skal tas av den lille kroppen. Denne skal tas «en gang i løpet av dagen.» Litt avhengig av når han våkner osv. Fredag er det gjennomgang av bilder og de andre prøvesvarene med onkologen. Frem til da, enda mere venting …

L💙

 

 

Det nærmer seg første kontroll av kreftopererte lille M …

Det er ca 9 uker siden lille Markus ble operert og kreften ble funnet. Les om da vi fikk dårlig nyheter HER ! Han er nå 12 uker og skal snart ha sin første kontroll / oppfølging. Han vil bli fulgt opp de 10 neste årene, hvorav hver 3 måned de første årene. Men dette vil bli endelig bestemt etter første kontroll og eventuelle funn. Neste uke skal vi tilbake til Rikshospitalet og møte onkologen igjen. Jeg kjenner jeg gruer meg veldig… Det er veldig spesielt å dra tilbake dit, masse følelser som dukker opp.

På mange måter har jeg «glemt» både at Markus ble operert i magen og kreften. Det føles ut som om det er en evighet siden. Samtidig føles det ut som om det var igår. Rart, ikke sant? Enda føler jeg at jeg ikke har bearbeidet fødselen eller ukene på Rikshospitalet, ferdig. Eller i det hele tatt. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme i hodet mitt, som gjør at jeg ikke har gjort det. Nylig leste jeg at plutselig kan komme en reaksjon mange måneder etterpå, opptil 6 måneder stod det. Så jeg er forberedt på at det kan skje. (og sikkert kommer til å skje)

Daniel og jeg satt en kveld for litt siden og pratet om alt mulig. Jeg liker disse kveldssamtalene våre. Bare han og jeg sitter i sengen. Plutselig sier han «mamma, onkelen til en i klassen min har kreft. Er det det samme som Markus har?» Jeg fortalte han at det finnes mange typer kreft. Han så på bittelillebroren sin og strøk han over hodet og sa «når du blir stor, så skal jeg fortelle deg at du hadde kreft!»

Uendelig mye slanger overalt ...

Uendelig mye slanger overalt …slik så lille Markus ut rett etter operasjonen sin 💙

Nå krysser vi alt som krysses kan, for at det ikke er noen kreftceller i den lille kroppen hans og tenker positive tanker! Jeg føler at lille M har vært igjennom nok nå! Du må gjerne krysse fingre, tær og hele kroppen du også.

L💜

 

Jeg digger overraskelser OG besøk! Enda bedre: overraskelsesbesøk!

Jeg digger overraskelser og besøk, hver for seg. Enda bedre er det med overaskelsesbesøk! Torsdag formiddag fikk vi kjempekoselig OVERASKELSESBESØK! Plutselig stod Iselin, Kathrine og «mormor» på døren. (Silvana, håper det er i orden ar vi og kaller deg mormor. Det er bare fordi vi er glad i deg💙) Vi tilbragte mange dager sammen på Rikshospitalet og de var sammen med meg da jeg trengte det. Iselin og lillebroren går i samme barnehage som Sebastian og Jonathan, så vi kjenner hverandre fra før.  Men etter vi kom hjem, har jeg knapt møtt de i barnehagen, så det var utrolig hyggelig å se de igjen, snakke med de, høre hvordan det går med Iselin og ikke minst, vise frem en frisk Markus!

Hvor hyggelig er det ikke med overraskelsesbesøk som har med seg kake, kokosboller, blomster, pakke til lille M og påskegodt til alle guttene? Ekstra glad ble jeg for de deilige teppet Markus fikk, for det ønsket jeg å kjøpe selv! Jeg ble veldig glad og takknemlig for omtanken! Tusen tusen takk, Iselin, Katrine og mormor 💙!

 

Iselin & lille M.!

Iselin & lille M.!

image

L 💙