Stikkordarkiv: lykke

Den internasjonale barnekreftdagen 15.02.2017 nærmer seg! Her er innlegget som aldri ble publisert: Markus 16 dager, 1døgn PERMISJON fra Rikshospitalet = HJEM! (BARNEKREFT)

Dette innlegget ble påbegynt 10.02.2016 da Markus og jeg lå innlagt på Rikshospitalet. Før vi fikk vite at han hadde kreft. 

«God morgen @ Rikshospitalet! Igår kveld gikk jeg tidlig fra lille M, alt er relativt, men gikk fra han 22.30, da nattevaktene kom. Han var i ferd med å sovne og da er det greit å gå fra han. Han var mye våken og lå bare å tittet rundt seg og smilte fornøyd. (sikkert fordi han fikk 3 x 5 ml med melk) Vi hadde også besøk av tante Nina på iettermiddagen igår veldig hyggelig. I formiddag hadde vi besøk av Karina, en gammel venninne som fødte samtidig som meg da Sebastian ble født. Vi har ikke sett hverandre på en liten evighet, så det var veldig koselig med et break fra sykehus-boblen.

God formiddag på vei HJEM! Ettersom savnet etter de 3 storebrødrene vokser for hver dag, var det deilig å få innvilget 1 døgn permisjon fra Rikshospitalet, for å reise hjem! Det var jeg hadde muligheten til å gjøre det, for når M skal komme i gang med ammingen igjen, blir det umulig! Jeg hadde gledet meg til bilturen hjemover, kjente jeg hadde sommerfugler i magen og gledet meg mer enn et barn på julaften! Robert skulle hente alle guttene tidlig på skolen og barnehagen, så de skulle være hjemme da jeg kom…»

Endelig: kosetid igjen 💙

… men så langt kom jeg aldri! Istedenfor ble jeg kalt inn til visitt med Markus sin lege, en onkolog og Markus sin sykepleier. Det som skulle være den beste dagen på lenge, ble istendfor en av de tyngste dagene i mitt liv.

Det er rart hvordan alt snus opp ned på bare et lite øyeblikk! Tusen spørsmål dukker opp i hodet! Vil han dø? Må han ha mer behandling? Cellegift? Stråling? Har de fjerner hele kulen? Har han spredning? Heldigvis var Markus heldig! Det ble oppdaget veldig tidlig og han ble raskt operert.

Barnekreftforeningen 🎗

Nå er der snart den internasjonale barnekreftdagen, 15.februar 2017. I den anledning ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at du kan støtte Barnekreftforeningen her! Dette er en utrolig viktig sak, barna er vår fremtid! Der kan du også kjøpe gullsløyfen

Klem,

Linn 🎗

Vi støtter BARNEKREFTFORENINGEN – gjør du?

 

 

 

Heldige meg som får …

post! Og da snakker jeg selvsagt om post utenom regninger! For få dager siden fikk jeg to pakker deilig kaffe i posten av min snille svigerinne, Lill! Tusen takk, Lill! Jeg har savnet et sted å kjøpe ordentlig, deilig kaffe her. Vi har nemlig pleid å kjøre til byen (og det er bare en by, Oslo) bare for å kjøpe kaffe, så nå trenger vi ikke å gjøre det på en stund. Jeg har til og med begynt å lære meg kaffemaskinen! (Tok meg bare et halvt år da – Robert fikk den av meg i høst, i bryllupsgave) Så nå blir det kaffe hver morgen, som jeg aldri rekker å drikke opp likevel, men deilig kaffelukt. Hva slags kaffemaskin har du? Tidligere hadde vi en kapselmaskin fra Nespresso og jeg var fornøyd med den – men ikke så fornøyd som jeg er med denne maskinen! Jeg er nesten litt forelsket i den, faktisk. (Like forelsket som jeg i tørketrommelen, min best venn!)

Deilig kaffe rett i postkassen 💌

I love cappuccino ☕️

I love cappuccino ☕️

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer post! Denne gangen en ammepute fra ErgoBaby som jeg var så heldig å vinne fra BarnasHus for noen uker siden. For bare 6 år siden, da Daniel ble født, hadde jeg også ammepute. En sånn «isopor-kule-pute». Den gangen var den super populær. Jeg skjønte aldri helt greia med den. Ikke så det videre behagelig ut å ligge oppå den. Ikke var den ergonomisk utformet. Og ikke avlastet den meg. Denne fra ErgoBaby derimot, den er noe helt annet. Den avlaster for meg, jeg har begge hendene frie, lille Markus ligger godt og behagelig. Og den er fast og fin. Altså ikke pute-myk. Dagens mammatips: Har du tenkt på å kjøpe en ammepute, men usikker på hvilken – kjøp denne!

Lille M koser seg på den nye ammeputen sin 🍼

Lille M koser seg på den nye ammeputen sin 🍼

 

L💙

Markus (4 uker) er KREFTFRI !! 🎗

Lille M og jeg var på kjøpesenteret for å handle noen små ting. Plutselig ringer telefonen, Rikshospitalet ser jeg blinker på telefonen. Skulle ikke kirurgen ringe imorgen, ikke idag? Tumor-møtet er ferdig. Kirurgene, onkologene, patologene og radiografene er ferdig med å diskutere lille Markus. Hundre tanker raser igjennom hodet, et lite øyeblikk vurderer jeg å la være å svare. Jeg ser for scenarioet at jeg får dårlig nyheter, ute blandt masse folk. Med kjelvende stemme svarer jeg…

 

Kirurgen, Andreas forteller meg at det er «mye positivt med Markus…» Jeg avbryter han, uten å tenke meg om og roper jeg ut «er det noe negativt?» Hjertet mitt slår så fort og jeg holder pusten mens jeg venter på at han skal svare. «Nei!» De er helt sikre på at de fikk med seg hele svulsten og undersøkelsene viser at det IKKE er spredning av kreften og han trenger ikke videre behandling!! Uten å legge merke til det, har bena mine begynt å gå. Vi snakker (jeg får egentlig ikke med meg så mye… Som vanlig når jeg snakker legene…) Han forteller at Markus kommer til å få tett og god oppfølging i mange år fremover. Vi skal inn igjen imorgen, fredag for å møte han og onkologen. Da vil vi få vite hva de tenker videre. Tårene mine renner, denne gangen av lykke! Min lille Markus er KREFTFRI! Vi avslutter samtalen, jeg får summet meg og oppdager at jeg har parkert bilen hjemme. Uten at jeg har fått med meg at jeg gått igjennom hele kjøpesenteret og kjørt hjem. Uten å gjøre de tingene jeg skulle. Men hva gjør vel det? Markus har IKKE spredning!

Et av ordene jeg har brukt mest de siste 3 ukene, et surrealistisk!  Hele erfaringen med en nyfødt baby,  omstendighetene, bekymringer, operasjon, tilfeldigheten som gjorde at svulsten ble oppdaget, den tøffe beskjeden og nå den gledelige beskjeden… Alt har vært så utrolig surrealistisk! Det er som om luften har gått ut av meg, hodet er tomt – men likevel fullt (om det gir mening?!) Nå skal jeg lande igjen og vinke farvel til den normale unormale hverdagen. Nå kan endelig den normale hverdagen vår begynne! 

L💙

 

14 dager på sykehus, endelig en GLA’ nyhet @ Rikshospitalet !

Idag er det hele 14 dager siden Markus & jeg ble lagt inn på Ullevål og så flyttet til Rikshospitalet. 14 dager! Det er lenge, skal jeg si deg…

Idag ble Markus koblet av alle monitorer, cvk’ en ble tatt ut av halsen, sonden ble fjernet fra nesen og det er slutt på intravenøst, fett og vitaminer! Det er en lykke følelse å kunne løfte han opp, uten å tenke på/passe på alle ledninger! Han har fått flytte fra kuvøse-sengen sin og over i «baljen», vi kan ta han med oss hvor vi vil og han får flytte ut av vaktrommet! Han kommer til å ha sin siste natt der inatt, da de to mellomste kommer og skal overnatte med oss inatt. (Han får ikke lov å sove på foreldre overnattingen hvor jeg bor, derfor blir han på vaktrommet en natt til) Imorgen blir vi flyttet ut på avdelingen på vanlig rom. Er ikke dette gla’ nyheter?

Jeg fikk til og med lov å amme han idag! Han følges nøye opp, så han skal veies før og etter ammingen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle legge ut et bilde helt offentlig av puppen min, men idag feirer vi – så det får bare være. Lille M har tatt igjen fødselsvekten sin og veier nå 3700 gram etter amming!

Endelig amming, etter 12 dager pause 🍼

Endelig amming, etter 12 dager pause 🍼

Om en liten time, så kommer Sebastian & Jonathan, imorgen kommer Daniel, han blir til søndag. Jeg gleder meg enormt! Det blir kjempekoselig! Nå får jeg endelig noe som er tilnærmet likt hverdagen med alle guttene mine 💙 Denne helgen skal virkelig nytes!

L 💙

Aller FØRSTE MØTE med Bittelillebror for storebrødrene & GOD morgen = LYKKE!!!

God morgen! For idag er virkelig en GOD morgen! Jeg våknet med Daniel og lille Markus i sengen. Begge er blide og fornøyde. Rett etterpå kom Sebastian og Jonathan inn og. Litt kos og prat i sengen før Daniel, Jonathan og jeg stod opp. Sebastian var litt slækk i barnehagen igår og måtte hentes – derfor ble han hjemme idag.

Sebastian & Jonathan møter Markus for første gang <3

Sebastian & Jonathan møter Markus for første gang <3

 

Men først om det aller første møtet med Bittelillebror, Markus og storebrødrene Sebastian og Jonathan. Daniel var innom på sykehuset med tante Nina og fikk møte Markus da han bare var noen timer gammel. Det har han gjort da de to andre ble født og, så det gledet han seg veldig til. De to andre var hjemme med bestefar. Jeg må innrømme at jeg var veldig spent på dette. Spesielt på reaksjonen til Jonathan. Han er enda så liten og forstår naturlig nok ikke så mye. Sebastian derimot har skjønt det. Med sommerfugler i magen ( ingen baby denne gangen 🙂 ) dro jeg til barnehagen for å hente de hjem, jeg gledet meg masse – hadde ikke sett de på nesten 2 dager! Fortalte guttene at nå var endelig Markus kommet ut av magen og Sebastian ser på meg og spør «enda mer Markus i magen din, mamma?» Jaha … Vi kom inn og de løp begge rett bort til sofaen der Markus lå og koste han! Jonathan koste litt hardt, og ville helst klappe litt på hodet, Sebastian ga han mange suss. For et herlig syn!

Helt klar for å komme hjem.

Helt klar for å komme hjem.

alt for stor dress til tross for NYFØDT størrelse.

alt for stor dress til tross for NYFØDT størrelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slik så det ut ifjor da Jonathan ble født og han møtte Daniel og Sebastian for aller første gang:

image image

Første møtet med Jonathan 💙

Første møtet med Jonathan 💙

 

 

 

 

 

 

 

Det kommer flere bilder og mer oppdatering senere – ikke like lett å blogge med en spisende baby i den ene armen og en annen som ser på ipad i den andre …Men bildedryss kommer 🙂 Nå skal jeg snart gå å hente Daniel på skolen og Jonathan i barnehagen og som jeg gleder meg! Dette er det jeg har ventet på: hverdagen som lykkelig (men noe trøtt, 4 barnsmamma <3 ) 

L <3