Stikkordarkiv: FruBever er redd

Halloween nærmer seg – jeg er redd på ordentlig!

Halloween nærmer seg. Spøkelser og skjelletter kommer ut av skapet. Kanskje en klovn eller to? Mørket kommer bittelittegrann tidligere for hver dag som går. (Til helgen skal klokken stilles og enda mørkere vil det bli) Inspirert av Nann Karin, skribenten bak bloggen Petrus og Petrine, så vil jeg lage min egen liste over hva jeg redd for. Mine barn syns nemlig det er veldig morsomt at jeg er redd for ting. De ser på meg og sier «du er jo voksen!» Kan ikke voksne være redde for ting? Klar vi kan!

Stemning!

Stemning!

Jeg er redd for …

brune snegler og meitemarker! De slimete, ekle krypene er faktisk noe av det kvalmeste jeg vet om. Jeg liker lukten som kommer etter det har regnet, men jeg liker IKKE meitemarkene som ofte følger med. Har ikke annet ord enn: ÆSJ!!

edderkopper! Spesielt når de er store og har svarte, hårete ben. Ser jeg en, roper jeg på Robert. Er ikke han hjemme, så kommer ofte Daniel til min redning. Er jeg helt alene så bruker jeg støvsugeren!  Faktisk …

barna mine. At det skal skje de noe. At Markus skal få tilbakefall /kreft igjen. At jeg ikke er der og kan hjelpe eller trøste de. Redd for at de skal bli syke og at jeg ikke kan gjøre noe med det.

hunder som går uten bånd. Det er faktisk veldig provoserende! Er det båndtvang, så er det båndtvang! Det hjelper ikke at eieren sier «men han er bare såååå snill. Han vil bare lukte litt» mens hunden står på bakbena oppetter en av guttene som er livredde hunder! Jeg har selv hatt hund og hun gikk alltid i bånd. Ferdig snakket.

å fly! Selv om jeg elsker å reise, så hater jeg å fly. Jeg får klaustrofobi, jeg får ikke puste og jeg har faktisk nektet å gått ombord i et fly engang og flyet ventet bare på at jeg skulle gå å sette meg. Uheldigvis for meg var jeg i utlandet og på vei hjem, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å bare sette meg på flyet.

å ta heis! Jeg tar aldri heis! Når jeg er ute med Markus i vogn alene, tar jeg han ut av vognen, skyver den i heisen og trykker på knappen og løper opp trappene. Folk har sett rart på meg mang en gang skal jeg si deg!

å dø! Jeg er kjemperedd for å dø. For ikke å være tilstede lengre. For å gå glipp av barna mine, familien min og vennene mine. Jeg tenker rare tanker som » hva skjer med alt rundt meg » , tingene mine? Helt irrasjonelt, samtidig som det virker rasjonelt i hodet mitt.

Hva er DU redd for?

Klem,

Linn 💙

Pssst, om du vil lese mer om hva jeg er redd for, min kule guttegjeng og kanskje snappe om et og annet lurt tips – følg bloggens Facebook side ved å trykke: HER!

 

Annonser