Stikkordarkiv: familie

En NORMAL, men likevel UNORMAL lørdag! In a good way!

Endelig er den normale hverdagen så vidt kommet i gang. Morgenen ser som regel sånn ut: guttene står opp, blir vekket eller vekker hverandre. De kler på seg eller blir kledd på. (De to mellomste protesterer ofte litt før de kapitulerer og lar seg bli kledd på likevel) Guttene spiser frokost, les:søler frokost. (Kaviar er en hit her og det lukter som kjent ikke godt. Spesielt ikke når det er på ullklær eller i håret til lillebror som ikke har spist kaviar en gang…) Matpakker lages, en av de tre minste bæsjer som regel i det vi får ut døren for å kjøre til skolen og barnehagen og vi kommer oss avgårde 2 min etter vi burde dratt. Vi rekker alltid skolen som er det viktigste, med god margin til og med.

Tro det eller ei, men dette herlige morgenkaoset har jeg faktisk savnet mens vi har vært på sykehuset. Noe roligere og mer avslappende er det når det er helg. Guttene tusler rundt i pysj og morgenkåper til midt på dagen mens jeg kan drikke en varm kaffe – som er luksus i seg selv!

Idag var det Jonathan sin tur til å klippes. Aller første hårklippen hans. Det gikk overraskende fint, uten det store av hyl og gråt! De to største bar nemlig hylt så hele Moss har hørt de tidligere… Fordi «det gjør vondt når håret faller av».. Noen andre som har barn som får vondt når det klippes?

Jonathan før klippen...

Jonathan før klippen…

Litt skeptisk ..

Litt skeptisk ..

Her får guttene ofte en «premie» etter en hårklipp, ellers hadde vi ikke fått klippet de. (Jada, jeg vet at det ikke er det smarteste å venne de til premie for å klippe, men det funker og da gjør vi det sånn 🤗) Dagens belønning var vaffel & Kuli hos tante Ekka! Alltid like stas!

Vel hjemme igjen! Sebastian & Markus sover, Jonathan raserer lekerommet. Daniel er på vinterferie hos Pappa’n sin og kommer ikke hjem igjen før neste søndag. Jeg nyter synet og lydene (bil-lyder fra lekerommet) av guttene, på en helt normalt lørdag!

God lørdag!

L 💙

Markus (4 uker) er KREFTFRI !! 🎗

Lille M og jeg var på kjøpesenteret for å handle noen små ting. Plutselig ringer telefonen, Rikshospitalet ser jeg blinker på telefonen. Skulle ikke kirurgen ringe imorgen, ikke idag? Tumor-møtet er ferdig. Kirurgene, onkologene, patologene og radiografene er ferdig med å diskutere lille Markus. Hundre tanker raser igjennom hodet, et lite øyeblikk vurderer jeg å la være å svare. Jeg ser for scenarioet at jeg får dårlig nyheter, ute blandt masse folk. Med kjelvende stemme svarer jeg…

 

Kirurgen, Andreas forteller meg at det er «mye positivt med Markus…» Jeg avbryter han, uten å tenke meg om og roper jeg ut «er det noe negativt?» Hjertet mitt slår så fort og jeg holder pusten mens jeg venter på at han skal svare. «Nei!» De er helt sikre på at de fikk med seg hele svulsten og undersøkelsene viser at det IKKE er spredning av kreften og han trenger ikke videre behandling!! Uten å legge merke til det, har bena mine begynt å gå. Vi snakker (jeg får egentlig ikke med meg så mye… Som vanlig når jeg snakker legene…) Han forteller at Markus kommer til å få tett og god oppfølging i mange år fremover. Vi skal inn igjen imorgen, fredag for å møte han og onkologen. Da vil vi få vite hva de tenker videre. Tårene mine renner, denne gangen av lykke! Min lille Markus er KREFTFRI! Vi avslutter samtalen, jeg får summet meg og oppdager at jeg har parkert bilen hjemme. Uten at jeg har fått med meg at jeg gått igjennom hele kjøpesenteret og kjørt hjem. Uten å gjøre de tingene jeg skulle. Men hva gjør vel det? Markus har IKKE spredning!

Et av ordene jeg har brukt mest de siste 3 ukene, et surrealistisk!  Hele erfaringen med en nyfødt baby,  omstendighetene, bekymringer, operasjon, tilfeldigheten som gjorde at svulsten ble oppdaget, den tøffe beskjeden og nå den gledelige beskjeden… Alt har vært så utrolig surrealistisk! Det er som om luften har gått ut av meg, hodet er tomt – men likevel fullt (om det gir mening?!) Nå skal jeg lande igjen og vinke farvel til den normale unormale hverdagen. Nå kan endelig den normale hverdagen vår begynne! 

L💙

 

Et stort TAKK til alle kjente og ukjente som BRYR seg om lille Markus @ hjemme!

Lille Markus fikk mange pakker, hyggelig kort og besøk på sykehuset. Han har fått masse søte bamser, fine ullklær, hjemmestrikket Marius dress med votter, leker ++ Enda flere pakker lå å ventet på han da vi kom hjem. Kort med lykkeønskninger og god bedring fra venner og lesere fra bloggen. Det jeg ble mest overrasket over, er at helt ukjente mennesker tar seg tid til å sende hyggelige kort! Jeg er overveldet! Tenk å bruke tid på lage, skrive og sende kort til en person man ikke kjenner. Det gleder meg langt inni hjerteroten!

Markus har fått mange fine pakker & hyggelig kort!

Markus har fått mange fine pakker & hyggelig kort!

imageimage

imageimage

Vi er supertakknemlige for alle hver og en av sms’ er, mailer, kort, pakke og all omtanke vi har fått i denne uvirkelige situasjonen! Lille Markus er en skikkelig tøffing, som sine storebrødre. Nå er planen at vi bare skal nyte noen dager sammen, hele familien.

Ha en strålene dag!

Markus & Linn 💙

Markus & jeg er HJEMME ! Lykke!

Igår var det morsdag og jeg fikk den beste gaven: permisjon og lov til å ta med meg lille Markus hjem til resten av gjengen!

Sånn ser bilen ut etter 16 dager på sykehuset..

Sånn ser bilen ut etter 16 dager på sykehuset..

Det var godt å være hjemme igjen og være sammen alle guttene mine. Huset bare noe preg av at jeg ikke hadde vært hjemme på en stund. Selv om Robert har klart seg meget bra som stedfortreder som daglig leder i familien Omre Jakobsen! Det gikk hardest utover blomstene mine, de sover visstnok fikk jeg høre. Jeg har ikke vært så takknemlig for hauger med klesvask, total kaos på lekerommet og hybelkaniner som igår! Følelsen av å være hjemme var fantastisk. Følelsen av hverdagen! (normal, unormal hverdag – men likevel hverdag!) Lykken over å legge alle guttene for kvelden, kysse, synge og klemme 💙

De bare sover, fikk jeg høre ...

De bare sover, fikk jeg høre …

Minst like koselig var det imorges! Å være en del av det herlige kaoset på morgenen – Jonathan og Sebastian som leker og ikke skal kle på seg, Daniel som har hull på alle ullsokkene sine, matpakker som skal lages, skolebøker som er mystisk forsvunnet, skift til barnehagen som også er sporløst borte og en lille Markus som ligger å sover. Det var god stemning, ingen sure miner! Jeg kjørte i barnehagen og skolen og tror guttene syns det var fint at jeg leverte de. Jeg vet det er klisje og jeg har sagt det før- men det er virkelig sant: jeg digger hverdagene våre! 

L 💙

På vei hjem 💙

På vei hjem 💙

 

Markus er FERDIG OPERERT @ Rikshospitalet …

Markus er ferdig operert! Det hele tok 3,5 timer – en hel evighet for to slitne foreldre som ventet spente og utålmodige (en mer utålmodig enn den andre…) Tror aldri jeg har sjekket telefonen sååå mange ganger før: om lyden var på, om lyden var høyt nok på…

Kirurgen kom å hentet oss og fortalte oss om operasjonen. Tarmen og den delvise blokkeringen: de fikk strukket og sydd det de skulle i tarmen. (enkelt fortalt) De slapp å skjære bort noe og det var bra. Dette har trolig oppstått da han lå i magen. På et tidspunkt under svangerskapet går tarmene ut av babyen og inn i navlesnoren. Når de er ferdigutviklet skal de inn i babyen igjen og da gjøres det en rotasjon. Det er under denne rotasjonen, kirurgen mener at dette har skjedd. Det andre var denne mystiske kulen: den var stor, 2 x 2 cm! Den lå vanskelig til, da den lå rett ved aorta (hovedpulsåren) og inntil bi-nyren. Hele kulen ble fjernet. Kirurgen kunne ikke si hva det var for noe, den er nå sendt til analyse. Vi vil få svar i løpet av et par dager. Det er denne kulen jeg frykter aller mest! Krysser hele meg (Vibeke, takk for utrrykket og dagens latterkrampe!) – for at denne er ufarlig!

Det viktigste er at OPERASJONEN var VELLYKKET!! Kirurgen var fornøyd og jeg ble veldig, veldig glad! Rett etter vi hadde snakket ferdig med kirurgen, ble vi hentet av sykepleieren. Vi kunne se Markus! Endelig var den lange ventetiden over!  Han lå koblet til respirator og hadde KVC ( istedenfor veneflon i hånd eller fot ) og masse andre slanger overalt. Etter å ha bli advart av anestesi legene om hva som ventet, mannet jeg meg opp og gikk inn. Igjen ble jeg noe overrasket over min egen reaksjon. Det var ikke på langt nær så ille som det jeg så for meg. Han lå der, som om han sov. Foruten alle slangene. Vi fikk se arret hans, som går tvers over hele den lille magen hans.

Ferdig operert!

Ferdig operert!

Morfin, overvåking ++

Morfin, overvåking ++

Markus fikk diplom etter operasjonen!

Markus fikk diplom etter operasjonen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mens vi var der ble det tatt røntgen av han. Dette var for å sjekke at KVC lå som den skulle, hvilket den gjorde. Under røntgen våknet han plutselig til! Han reagerte på det og slo opp øynene og beveget seg. Dette var veldig tidlig, for kirurgen hadde nettopp sagt at han trolig ville sove til imorgen tidlig. Han reagerte også da han hørte stemmen min. Anestesi legen sa at han skulle fortsette å ligge i respirator noen timer til, for å få hvile kroppen.

Han blir liggende på intensiven til imorgen ettermiddag, da kommer han «hjem» igjen til vaktrommet. Jeg er helt utslitt nå, det har vært en lang ettermiddag med mange følelser & tanker. Men nå kan jeg puste godt ut. Jeg gleder meg enormt til han våkner imorgen og jeg kan sniffe litt mer på han!

3 storebrødre hjemme er informert om at bittelillebror er operert og at det gikk fint! Daniel var veldig glad for å høre det og ba meg hilse og gi han et kyss! De to andre var ikke like interesserte i å høre hva mamma fortalte de 🙂

Kjære familie, venner og dere som tar dere tid til å lese bloggen: 1000 millioner takk for alle gode meldinger, sms’ er og mailer jeg har fått de siste dagene! Jeg setter enormt stor pris på alle sammen, at dere tar dere tid til å skrive egne erfaringer og dele med meg. Det er helt utrolig!

Stor klem fra, Linn 💙