Da Markus var på sykehuset, var vi sammen med en spesiell liten jente, hvor vi kjenner foreldrene. Sammen med de var også Mormor. Altså den lille jenta sin mormor. Jeg levde i en sykehus-boble på den tiden og det var virkelig godt å ha noen kjente å snakke med. De var der når Robert ikke var der, de lyttet på meg og mine bekymringer og trøstet meg da jeg var nede. De fikk alle en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og vil alltid ha det.
Tirsdag: Ettersom min mamma og guttenes mormor dessverre er død, så har vi ingen «mormor». Men heldige oss, vi har fått lov å låne Mormor! Det er vi veldig takknemlige for. Og det er stor stas, skal jeg fortelle dere. I ettermiddag kom Mormor på overaskelesebesøk til oss. Det var veldig hyggelig, for nå er det en stund siden vi har sett henne. Hun hadde til og med, med seg en pakke til alle fire guttene! Dessuten fikk vi både blomster og rødvin, fordi vi hadde bryllupsdag igår. (Tenk at hun husket det, men ikke jeg 😉 )
Det var som vanlig høyt støynivå her, men kanskje en smule høyere idag. Guttene lekte ivrig med sine nye leker. Daniel fikk en super kul fjernstyrt bil som lyste, Sebastian fikk duplo fly, Jonathan fikk duplo safari og Markus fikk en søt kålorm. Jonathan ble litt redd for bilen til Daniel for den bråkte litt mens Markus syns det var kjempestas å krabbe etter den. Sebastian fikk til og med tatovert Mormor! Han forsikret henne om at det ikke gjorde vondt. En liten Ted fra Vennebyen pryder nå armen hennes. Tatoveringer er nemlig skikkelig kult, i følge han. Jo flere, jo bedre …
For meg er mine besteforeldre et riktig godt minne! Jeg var masse sammen med de da de levde og jeg husker det var kjempestas! Derfor syns jeg det er kjempehyggelige at vi har fått lov å «adoptere» (eller oppdatere som Daniel kaller det) mormoren til barnas venner. Hvilket av dine egne besteforeldre hadde du et ekstra godt forhold til?
Klem,
Linn 💙
Psssst, om du vil lese mer om FruBevers hverdag som daglig leder og høyeste sjef i familie O.J. følg gjerne Facebook siden vår: Her!
Haha, artig lesing 😊 Og veldig koselig 😊
Her er det mormor og hun har jeg heldigvis fortsatt ❤️
Det ER noe spesielt med mormor’er altså! Du er heldig som har din mormor enda, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde både mormor og mamma her. Spesielt til guttene mine. Men viner ihvertfall superheldige som får låne mormor 💙 god helg til deg og dine!
Her er det min Farmor som var min klippe i livet. Hun var som en reserve mamma og hun har alltid vært der for meg. Men så kom det en familiefeide og pga andres trang til å straffe meg snakket jeg ikke med henne på 6 år, så ble hun dement og døde for snart 2 år siden. Og det er så utrolig vondt at jeg aldri fikk sagt hvor glad jeg er i henne og hvor mye hun betyr for meg.
Uff, det var trist å høre. Men hun visste nok helt sikkert at hun hadde en helt spesiell plass i hjertet ditt og at du var glad i henne. Jeg har tro på at det er sånn trygge, gode besteforeldre bare vet 💙
Mormor, og henne har jeg fortsatt. <3
Nå har jeg mest kontakt med BesteFarLars, han adopterte oss og det er jeg evig takknemlig for. Alt er ikke DNA.
💙💙da vet kanskje hvor glad jeg er for vår mormor? Det er så herlig med sånne mennesker i livet sitt! Enig, alt er ikke DNA!
For en herlig historie😊 Barna her har også Mormor. Hun heter Turid og er naboen vår. Turid sier selv at hun er barnas mormor, og jeg er ufattelig glad for å ha henne her. Alle burde hatt en bonus-Mormor😊
Ja, ikke sant? Det er så hyggelig!! Vi er heldige, ikke sant? 💙