Fredag. Lille Markus, Daniel og jeg har vært på farten idag. Vi møtte familien til hyggelig lunsj og handlet litt. Jeg har prøvd å få unna litt småting før alle guttene har ferie og skal være hjemme. Nemlig ikke alltid like enkelt å få gjort ting med fire gutter på slep…
Daniel har mast i lang tid på mobil, fordi «alle vennene mine har». Da vi tok en rask opptelling, viste det seg at kun noen ytterst få har egen mobil. Jeg har ikke helt sett behovet hans for egen mobil før. Men nå ser jeg det. Nå er han mye ute med venner. De sykler mellom husene, er i ballbingen eller på lekeplassen. Om han er ute og jeg skal ha tak i han er det ikke så enkelt. Ofte møtes guttene med beskjed om å komme hjem kl 19. Problemet er bare at ingen av de vet når klokken er 19, fordi de ikke kan klokken. Med egen telefon kan jeg bare sette på alarm når han må komme hjem. (Lærte dette trikset av mamma’n til en av bestekompisene til Daniel) Idag var altså dagen da Daniel fikk sin egen mobil. Han arvet min gamle, så den er ikke ny. Han er så stolt, fordi han har fått en iphone4! Ikke hvilket som helst telefon, nemlig. Han er strålende fornøyd og har allerede sendt selfier til tante Pluto og tante Nina.
Han sjekker mobilen stadig for å se om noen har sendt han en tekstmelding. Han har allerede satt sitt personlige preg på telefonen, endret bakgrunnsbilder, endret ringetone til en kul sang og tatt masse bilder / videoer. Har ditt barn mobil? Når fikk de egen telefon?
Ha en strålende lørdagskveld!
L💙
Vi utstyrte også Sanne med mobil i 2.klasse etter at hun forsvant et par timer da hun gikk hjem fra skolen. Hun hadde en tendens til å parkere seg selv borte på det lokale hagesenteret. Der feiet hun, vannet og flyttet på blomster for de som jobbet der. Som lønn fikk hun plantefrø, små gresskar osv. En dag tok det vel lang tid og det begynte å bli mørkt. Små barn eier ikke tidsperspektiv, og det var en lettelse for mor da mobilen kom på plass. Gabriel får til 6-årsdagen sin i august. Jeg ser ingen grunn til at barn ikke skal få ha mobil faktisk. For meg er det en hjelp i hverdagen, og jeg slipper å låne bort min egen når hun skal avtale med venninner ol.
Jeg syns Daniel kler iphonen meget vel. Men hvem i all verden er tante PLUTO?
For oppklare først, tante Pluto er min lillesøster, Anette. Hun har blitt kalt Pluto av meg i snart 20 år, hvorfor vet jeg ikke. Hun er Pluto og jeg er SadSam. Sånn har det alltid vært. Jeg husker da Daniel var mindre og jeg spurte om han gledet seg til å se tante Anette. Han bare HÆ?! Hvem er det?! Så vi kaller henne bare tante Pluto. Eller PUTOOOO som de andre kaller henne.
Oj, da hadde jeg blitt litt skremt også. Nei, de eier jo virkelig ikke tidsperpektiv. Jeg føler en trygghet i at han har telefon, jeg kan få tak i han når jeg vil. Hørt noen som har på gps på de også, slik at de til en hver tid kan velge å følge med de. Jeg har ikke gjort det altså, men likevel syns jeg det er greit at han har det. Og som du sier, da slipper han å stadig låne min for å avtale med små venner.
Ha en fin dag, søte deg! Ps, jeg gleder meg til å lese mer om Paris turen deres!
Var jo ingen vits å stresse? Hun var jo ikke langt unna. Men jeg har installert noe på våre mobiler, heter Life360 og da kan jeg se hvor de er på kartet. Den sender også automatisk en melding, om du vil, når telefonen forlater og/eller ankommer huset.
Smart, det skal jeg sjekke ut!
Jentene fikk mobil i 1.klasse fordi de gikk hjem alene. Husker enda samtalen når Ida hadde gått seg bort.
Mamma: Hvor er du?
Ida: Jeg er på en vei, ved et hus, her er det en nydelig blomst.
Oh well, fant henne lell!
Å! Da hadde jeg blitt stresset, altså! Enda godt du fant henne! Nå tenker jeg at det er ende bedre at jeg ga etter ønsket om mobil!