Robert, Sebastian og Jonathan har vært hos frisøren å fått sommersveisen! Det er alltid like spennende å klippe de to mellomste. Noen ganger går det veldig fint, mens andre ganger hyles det så hele Østfold hører det. Idag var det en mellomting. Jonathan gråt og skulle virkelig ikke klippe seg. Han satt seg ned på fanget til Robert og fikk Thomas toget (bestikkelse nr 1) på mobilen min med så høy lyd at hele kjøpesenteret skulle kunne høre. Uten at det hjalp. Jeg prøvde meg med en kjeks (bestikkelse nr 2) – heller ikke dette hjalp. Heldigvis har vi en super frisør, som kjenner oss. Hun var utrolig rask og effektiv, så etter 10 minutters hyl, gråt og tårer, var han ferdigklippet. Da var det klart for Sebastian sin tur. Han hoppet opp på fanget mitt og fikk Thomas toget han også. Denne gangen med hell, han ville se på! Jeg merket at jeg jublet litt for tidlige over det, for like etterpå, begynte han å skrike også. Akkurat som om han kom på » jeg klipper meg jo – jeg må gråte / hyle bare litt»! Litt mer trass-gråt dette, så det ble oversett og få øyeblikk etterpå var han også ferdigklippet.

To gutter, svært fornøyde med at de er ferdig med klippingen ✂️

De var begge strålende fornøyde da vi (endelig) sa hadet og klemte Adriana (frisøren) og gikk ut. Da gikk de hånd i hånd og smilte. Kanskje fordi de husket det vi hadde lokket med: Etter frisøren fikk guttene en vaffel som premie, hos tante Ekka. Det er viktig med premie (bestikkelser) etter en hårklipp, kan du tro! Det er rart med det: at å klippe seg, det er skummelt, det! Daniel var akkurat lik da han var mindre. Han påstod at det gjorde vondt da håret falt ned. Heldigvis gjør det ikke vondt lenger 😂 Hva er dine erfaringer med å få barn til å klippe seg? Går det fint? Eller er det uforutsigbart som med guttene mine?

L 💙