Etter å ha kommet oss ut av sykehuset og vel hjem, var det bare en ting å gjøre: vaske klær! Jeg vasker så uendelig mye klær (føles ihvertfall sånn…) Så det første som møtte meg i det jeg gikk inn døren, var et lite fjell av klær. Jeg klinte til å støvsuget også, ikke verst! Tilbake til hverdagen! Jeg rakk så vidt å bli ferdig, før guttene måtte hentes på skolen og i barnehagen. Det var veldig koselig å se de alle igjen! Jeg liker virkelig ikke å være borte fra guttene. Selv ikke en natt engang!
Har du egentlig tenkt over hva instinktet ditt kan bety? Bruker du å lytte til instinktet ditt? Disse to gangene med Markus, er jeg så glad for at jeg har lyttet til mamma instinktet / den følelsen som sa at det var noe som ikke stemte! Uten den følelsen av at noe var galt, ville ikke Markus blitt operert for blokkeringen i tarmen. Kreften ville heller ikke vært oppdaget! Og nå sist, viste det seg at han var dehydrert! Tenk om jeg ikke hadde følt at noe var galt. At noe ikke stemte? Det er så mange i ettertid, som har kommet å sagt til meg «det var bra du stod på og ikke ga deg. Morsfølelsen burde tas på alvor i aller høyeste grad!» Og jeg er så enig! Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig!
Som vanlig, ettermiddagene suser avgårde! Plutselig var det leggetid, alle guttene sovnet før halv 8, til og med Daniel … Tror jammen varmen tar på, for de også…
Ha en strålende, varm dag i friheten!! – det skal jeg!
L💙
Magefølelsen skal man IKKE kimse av. Det har jeg lært så mange ganger…. velkommen hjem!
Takk for det Anja! Deilig med friiiihet igjen! Stol alltid på magefølelsen 💙