Daglige arkiver: 2. juni 2016

Markus update: rulle rundt, spise grøt & et lite tilbakeblikk (emosjonell mamma…)

Markus er nå 4,5 måned – shit som tiden flyr avgårde! Han er en utrolig kul, liten gutt. Han smiler stort sett hele tiden! Spesielt til storebrødrene sine og fremmede i butikken. Han blir sååå glad om folk ser på han! Ikke som Jonathan, som knapt tør å se mennesker han ikke kjenner og ihvertfall ikke smile til dem. Markus er ikke så nøye der. Enda. Det kommer vel snart en tid da han ikke skal verken smile eller bable med noen andre enn oss.

Noen få dager gammel og nyoperert @ Rikshospitalet.

Noen få dager gammel og nyoperert @ Rikshospitalet.

Tiden suser avgårde, vi er allerede i Juni. JUNI! Hva skjedde med februar, mars, april og mai? Les det første innlegget da vi fikk beskjed om at han hadde kreft, bare få dager gammel: HER! Jeg føler meg frarøvet den spesielle tiden med Markus som nyfødt. Det å ha han liggende inntil eller oppå meg, snuse inn nyfødt-lukten. Bare kose meg med han. En tid jeg aldri vil få igjen. En tid jeg heller ikke fikk. Nyfødt tiden ble byttet ut med slanger, monitorer, kuvøse, operasjon, kreft og sykepleiere. De hadde ansvar for han, ikke jeg. Ikke vi. Ikke på den måten vi skulle ha ansvaret for han. Jeg blir trist når jeg tenker tilbake på den tiden. Veldig trist og lei meg. Samtidig kan jeg ikke annet enn å være takknemlig. Uten denne erfaringen – om man kan kalle det det, så er det ingen som vet hvordan dagen idag ville vært. Så det er med veldig blande følelser. Mye følelser.

image

Markus vokser bittelitt for hver dag som går. Han har begynt å gripe etter ting. Han er veldig glad i smykkene mine fra AVAMINI. De er fargerike og trygge for utforskende barnehender og munner. Han har til og med begynt å rulle seg fra mage til rygg og tilbake igjen. Han ruller og ruller! Det er moro å følge utviklingen hans. Det skjer mye hele tiden nå! Han er putekrig blitt så stor! Robert har til og med gitt han en smaksprøve på grøt. (Det ble med den ene smaksprøven, for jeg har tenkt til å fullamme til han er 6 måneder) Noen dager må jeg minne meg selv på virkelig å nyte tiden og suge til meg alle minner! Jeg er flittig bruker av kamera, for å forevige øyeblikkene med guttene.

Markus 💙 AVAmini smykkene!

Markus 💙 AVAmini smykkene!

 

L💙

Hjemme igjen fra sykehuset! (Borte bra – hjemme best!)

Etter å ha kommet oss ut av sykehuset og vel hjem, var det bare en ting å gjøre: vaske klær! Jeg vasker så uendelig mye klær (føles ihvertfall sånn…) Så det første som møtte meg i det jeg gikk inn døren, var et lite fjell av klær. Jeg klinte til å støvsuget også, ikke verst! Tilbake til hverdagen! Jeg rakk så vidt å bli ferdig, før guttene måtte hentes på skolen og i barnehagen. Det var veldig koselig å se de alle igjen! Jeg liker virkelig ikke å være borte fra guttene. Selv ikke en natt engang!

Home, sweet home!

Home, sweet home!

Har du egentlig tenkt over hva instinktet ditt kan bety? Bruker du å lytte til instinktet ditt? Disse to gangene med Markus, er jeg så glad for at jeg har lyttet til mamma instinktet / den følelsen som sa at det var noe som ikke stemte! Uten den følelsen av at noe var galt, ville ikke Markus blitt operert for blokkeringen i tarmen. Kreften ville heller ikke vært oppdaget! Og nå sist, viste det seg at han var dehydrert! Tenk om jeg ikke hadde følt at noe var galt. At noe ikke stemte? Det er så mange i ettertid, som har kommet å sagt til meg «det var bra du stod på og ikke ga deg. Morsfølelsen burde tas på alvor i aller høyeste grad!» Og jeg er så enig! Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig!

Som vanlig, ettermiddagene suser avgårde! Plutselig var det leggetid, alle guttene sovnet før halv 8, til og med Daniel … Tror jammen varmen tar på, for de også…

Ha en strålende, varm dag i friheten!! – det skal jeg!

L💙