Stikkordarkiv: Rikshospitalet Markus nevroblastom kreft

G O D romJ U L og 1.plass på BloggNorge! (Hurra for meg!)

Legg igjen en kommentar

Jeg vil rette en TAKK til DEG som leser bloggen! Nå ligger jeg (igjen) på 1.plass på BloggNorge, takket være DEG som leser det jeg skriver. Jeg håper du vil fortsette å følge oss i året som kommer. Ekstra stas er det om du også legger igjen en liten kommentar, det setter jeg stor pris på.

1:plass på BloggNorge ⭐️

1:plass på BloggNorge ⭐️

Det har vært et skummelt, hektisk og veldig morsomt år. Mini-klanen fikk bittelillebror, Markus og familien vår er nå komplett. Jeg vet Markus og hans kreftdiagnose gikk rett inn i hjerteroten til mange av dere. Kjente og ukjente. Det har vært tøft for oss som familie og vi har satt utrolig pris på all støtte, omtanke og omsorg vi har fått.

Alle guttene vokser til og blir store! Hverdagene preges av full rulle, salig kaos men også masse kos! Guttene er er omsorgsfulle mot hverandre og lærer av hverandre. Jeg gleder meg masse til det nye året som er rett rundt hjørnet, Til å se Daniel briljere på fotballbanen, til å se Sebastian suse avgårde i skisporet, til å sykle om kapp med Jonathan og til å feire Markus’ aller første bursdag. Med andre ord, jeg gleder meg til hverdagene!

Har du noen nyttårsforsetter? Jeg har ett: mest mulig kos med mini-klanen min!

God romjul til deg og takk for at du leser bloggen! Jeg er også nominert til BLOG AWARD og blir hoppende glad om du vil gi meg en stemme!

Klem,

Linn 💙

img_8206

Mitt firkløver 🍀

 

 

Markus update og Jonathan tar en bottleflip @ helsestasjonen! (Barnekreft)

Legg igjen en kommentar

De to minste guttene og jeg var på helsestasjonen igår. Vi har den søteste helsesøster du kan tenke deg. En varm og god mormor-type. Etter masse styr med den forrige helsestasjonen vår, byttet jeg til denne hvor hun er, og jeg er strålende fornøyd. Nå har jeg samme helsesøster til alle guttene. Vet du hvor mye det har å si, eller? I motsetning til å ha forskjellige hver eneste gang man kommer?

Jonathan vokser fint. Han ligger godt på kurven sin og skravler som bare det. Han var ikke like intressert i å vise hvor bamsen skulle sove, han hadde nemlig oppdaget en tom cola flaske han gjerne ville ha fingrene sine i. Bottleflip! Han har nemlig lært seg bootleflip av Daniel og roper gledelig ut «landet» hver gang den lander! Han lot seg bli lyttet på og fikk sjekket synet. Stas med lommelykt! (Spørs om jeg har et problem nå, for lommelykter er ikke lov å lyse inn i øynene med, men det gjorde jo legen …)

Markus har gått litt ned i vekt siden forrige kreftkontroll i slutten av oktober. Jeg tipper det er etter han hadde omgangssyken. Så jeg stresser ikke med det. Ikke helsesøster heller. Dessuten er han så aktiv nå, han går jo rundt hele tiden og er høyt og lavt hele dagen. Han spiser godt, sunt og variert – jeg får heller bare kontrollveie om noen uker.

Made by Kathrine 💙

Made by Kathrine 💙 Markus fikk enda et par, av en venninne.

Om du kan strikke, vil du bidra med et par sokker i nyfødt størrelse? Over hele landet sitter det frivillige å strikker soker i ull som leveres ut til nyfødte barn. Markus fikk et par på sykehuset da han lå i kuvøsen sin før operasjonen. Han fikk et sett med gule votter og sokker. Supersøte! Etterhvert fikk han også et par av en venninne.

Strikk for en god sak

Strikk for en god sak!

 

Ha en strålende dag – det er jo fredag!

Klem,

Linn💙

 

 

 

Markus (9mnd) update: Fremskyndet kreftkontroll grunnet to nye kuler ! @Rikshospitalet

20 svar

Torsdag formiddag. Det bringer tilbake mange minner å komme tilbake til kreftkontrollene på Rikshospitalet. Mange gode minner, men også dårlig minner. Som da vi ble overflyttet dit på grunn av en operasjon i tarmen til at han plutselig hadde kreft. Kreft! Min helt nyfødte Markus hadde kreft! Hele den karusellen der kjenner dere fra før. Idag hadde jeg så vondt i magen at jeg knapt klarte å puste. Markus har fått fremskyndet kreftkontrollen sin til idag, fordi vi har oppdaget to kuler på den lille kroppen hans. Som ikke burde vært der.

Beviset på blodprøven idag!

Beviset på blodprøven idag!

Gode, gode nyheter! Det første som stod på agendaen var ultralyd av den lille kroppen. Overlegen som møtte oss, er heldigvis en vi kjenner fra før og hun er dyktig. Markus var ikke særlig intressert i å ligge stille, så det måtte bestikkelser som smoothie til. Og en ny lege som blåste såpebobler! Da ble han liggende stille nok til at hun fikk fullført undersøkelsen. Etterpå var det veiing, måling, blodprøver og urinprøver. BT fikk vi ikke målt, da han var så urolig og sikker lei etter mange undersøkelser. Så samtale med onkologen. Kort fortalt: Markus er fortsatt kreftfri!! Kulene er ikke farlige!! Han sa også at så det ikke blir operasjon for å fjerne den ødelagte nyren! Dette var det vi håpet på! Jeg er veldig lettet nå og det er utrolig deilig å få det ut av hodet. Neste kreftkontroll er om tre måneder igjen og han trenger ikke en gang å komme til mellomkontroll på lokal sykehuset av BT – det er strålende nyheter!

Nå er jeg helt utslitt i hodet etter en lang formiddag på sykehuset og gleder meg til å slenge meg i sofaen så fort alle guttene sovner. Markus var ganske sliten selv og sovnet i det øyeblikket vi gikk ut av sykehuset. Tusen tusen tusen takk for alle koselig SMS og meldinger jeg har fått. Jeg setter kjempestor pris på at det er så mange som bryr seg om Markus 💙

Takknemlig og lykkelig klem fra,

Markus & Linn 🍀

Psssst, vil du lese mer om Markus og de andre guttene mine, følg gjerne bloggens Facebook sider ved å trykke: HER!

 

 

Til: Rikshospitalet, barneavdelingen, KAB2! Fra: … & jeg donerer 10-, for hver nye følger til bloggen!

2 svar

Sponset innlegg / vunnet konkurranse!

For litt siden donerte jeg penger til små premier til barneavdelingen på Rikshospitalet, KAB2. Les: HER. Jeg fikk også med med Nordic Print. på et laget. De donerte bort to sett med merkelapper, slik at avdelingen kan merke leker og utstyr.

Sponset: Denne gangen har jeg fått med Riis bilglass på et samarbeid! En venninne av Robert tok kontakt med meg da lille M var innlagt. Hun jobber i Riis bilglass og donerte bort masse luer og pannebånd, laget til helgens skiskyting i Holmenkollen. «vi går for gull»! En passende tekst til en som er tøff og tar for eksempel en blodprøve og får denne luen som premie.

image image

I tillegg var det en hel haug med sukkertøy og en eske med maaaange lepomader. Noe jeg var helt avhengig av sykehuset på grunn av den tørre luften. Den har også solfaktor 20. Så dette kommer nok godt med! Riis bilglass og Irene, tusen takk for at dere ville være med!

"Vi går for gull!"

«Vi går for gull!»

image

 

Vunnet konkurranse: Tidligere denne uken hadde Pynt til fest en konkurranse hvor premien var Frost såpebobler! Jeg skrev at om jeg vant, så ville jeg gi dette bort til Barnesvdelingen på Rikshospitalet. Og jeg vant! Så da blir det en bønsj med flere bobler til barneavdelingen!

Jeg skal innover med alt dette en dag neste uke, skal samtidig møte mammaen til Julian som ligger på KAB2.

Ps, jeg donerer fortsatt 10-, til små premier for hver nye person som trykker «liker» på bloggens Facebook side: HER  – gjelder så lenge «krafttak mot kreft» pågår! 

Jeg vant! Og gir de videre 🍀

Jeg vant! Og gir de videre til KAB2 🍀

L💙

Alle jævlige følelser, et normalt, UNORMALT døgn @ Rikshospitalet …

5 svar

Det eneste kjipe med å ha besøk, er når de reiser igjen. Da blir det så innmari stille… Nå har vi hatt besøk av Sebastian & Jonathan siden igår formiddag. Det var et hyggelig avbrekk fra den vanlige hverdagen på Rikshospitaket. Når jeg er sammen guttene, så glemmer jeg nesten hvor vi er og hvorfor vi er her. Men i det jeg ser guttene løpe avgårde og rope «elsker deg også, mamma» og forsvinner ut døren- blir jeg brått minnet på den uvirkelige situasjonen vi er i.

Klatremus 🐭

Klatremus 🐭

image

 

Vi gjorde ikke det helt store, annet enn å leke! Guttene løp rundt og hilste på alle, spiste brødskiver med nugatti til kveldsmat og vi hadde nesten et normalt, unormalt døgn sammen. Nesten. Det unormale var:

vi var ikke hjemme, men på sykehuset.

lille Markus ikke kunne sove med oss, da vi sov på «foreldreovernattingen» og ikke på avdelingen.

at vi stadig lever i uvisshet og ikke vil få svar før onsdag. Plutselig virket det som en evighet til onsdag og legene skal ha så kalt «tumor-møtet».

Det er i de ensomme stundene at tankene og alle følelsene kommer. Etter jeg ble mamma for snart 7 år siden, har jeg blitt mye mer følsom. Da spesielt når det gjelder guttene mine. Jeg er villig til å gjøre alt jeg kan, så lenge de har det bra! Absolutt alt. Nå står jeg helt hjelpesløs, uten å kunne gjøre noe for lille M! Det er forferdelig følelse! Jeg må innrømme at jeg har tenkt alle tenkelige utfall. Inatt lå jeg våken i mange timer og grublet. Jo mer jeg tenker, jo mer gal blir jeg i hodet. Alt er kaotisk! Jeg blir sint for den minste ting, igår ble jeg sint på Robert fordi han sa en ting og ombestemte seg rett etterpå. (ikke helt vanlig til meg å være og det er da lov å ombestemme seg) Jeg merker selv at jeg er urasjonell i tankegangen. «Hvorfor min sønn?!» har slått meg mange ganger, uten at jeg er blitt klokere. Når jeg tenker dette blir jeg sint, skikkelig forbanna rett og slett! Men inatt gikk det opp for meg – at jeg må igjennom alle disse følelsene! Jeg kan ikke kontrollere utfallet av situasjonen. Det eneste jeg kan kontrollere, er mine egne tanker. Fra nå av, skal jeg tenke at dette går bra og være sterk for lille M sin skyld, storebrødrene og ikke minst min egen skyld.

💙

💙

Nå er det bare få minutter til den aller største storebror, Daniel og bestefar kommer! Jeg gleder meg som bare det til å se han og ha han rundt meg i et døgn. Nok et normalt unormalt døgn …

L 💙