Stikkordarkiv: Rikshospitalet Markus nevroblastom kreft

#jeg gir for Markus! Hvem gir DU for? Hver dag får 88 (!!) nordmenn kreftdiagnosen … Gi HÅP du også!

Igår kveld ble jeg sittende å se på Årets TV aksjon for Kreftforeningen. Hvor programleder Solveig Kloppen fortalte at det er 88 (!!) nordmenn som daglig får den triste beskjeden om at de har kreft. Det er mange pårørende og venner som også blir rammet, når en man er glad i, får denne beskjeden. Det er ca 180 barn hvert år, som får denne beskjeden. I 2016 var Markus en av de barna. Han ble en del av statistikken. Heldigvis er han frisk idag og eneste senskaden han har er den venstre nyren hans som ikke virker.

Jeg har egentlig bare jævlige assosiasjoner med kreft, som de fleste av oss. Jeg har mistet mamma’n min i kreft. Onkelen min. Og ifjor fødte jeg Markus med en sjeldent kreftform! Jeg grøsser bare noen nevner ordet kreft! Jeg gjør det lille jeg kan for å bidra til Barnekreftforeningen. Og oppfordrer alle som har tid, energi og lyst, til å bidra på en eller annen måte.

Mens vi ventet på operasjonen. Han ble kreftoperert kun 13 dager gammel.

Søndagens oppfordring: send HÅP til 2077 og gi 100-, i måneden til Kreftforeningen og det utrolige viktige arbeide de gjør. Du kan selvfølgelig gi et en gangsbeløp og. #jeggirfor Markus! Hvem gir du for? Du vet aldri når kreft rammer deg selv eller noen du er veldig glad i.

#fuckcancer

Klem,

Linn – som er utrolig takknemlig for at hun har Markusen sin her idag 💙

PS, husk idag er det stor sannsynlighet for at du får besøk av en bøssebærer på døren din! Gi, gi, gi!

 

 

DETTE ER TIL DEG SOM HAR BIDRATT til noe godt for fremtiden — (BARNEKREFT)

Du tenker kanskje «det skjer ikke meg» og lukker ørene i det ordet BARNEKREFT blir sagt. Jeg var en av de som ikke tenkte på det. Helt til det rammet min helt nyfødte lille sønn, Markus! Barn og kreft er to ord som definitivt ikke passer sammen! Likevel er det en realitet for flere av oss. Noe vi ikke har noe annet valg enn å måtte forholde oss til.

Barnekreftforeningen markerte den Internasjonale BARNEKREFT dagen 18.02.17 med stands!

Som  Anja sier «det man trenger er penger!» Penger er det eneste vi er avhengig av for å få forsket på BARNEKREFT. Lørdag 18.02.17 ble den internasjonale Barnekreftdagen markert over hele landet. I den anledning hadde jeg samlet inn over 100 flotte premier, fra kjente og ukjente, privatpersoner og bedrifter! Jeg vil takke deg som har bidratt på en ene eller andre måten, takk alle sponsorer og samarbeidspartnere for premiene og takk for alle støtte som ble vipset over til Barnekreftforeningen og takk til alle som kjøpte lodd denne dagen!

Klem,

Linn 🎗

#fuckcancer #Barnekreftforeningen #frubevershverdag

 

 

Idag var dagen, over hele Norge – #fuckcancer

…da den Internasjonale Barnekreftdagen ble markert. Selve dagen var 15.02., men den markeres nærmeste lørdag. Det var loddsalg hvor alle de flotte premiene jeg har samlet inn, var gevinster!

Nå vet jeg ikke hvor mye penger som ble samlet inn – men jeg håper det var en hel bønsj!

Har du kjøpt lodd av Barnekreftforeningen idag? Det har selvsagt vi gjort! Sebastian var noe skuffet over at han ikke vant, men det gikk fort over igjen.

Ha en strålende lørdagskveld! Det skal jeg: sushi, hvitvin og date med den kjekkeste mannen jeg vet om. Så fort miniklanen sovner …

Klem,

Linn 🎗

Gjesteinnlegg fra coach, pedagog og bestevenn(BARNEKREFT) Den internasjonale barnekreftdagen er idag!

Hva bryr du deg egentlig om?

Dette innlegget har jeg skrevet fordi jeg bryr meg om varme, kloke, morsomme Linn, hennes familie og ikke minst barnekreftsaken. Det er ofte sånn at når de som står oss nærmest går gjennom noe forferdelig blir man, eller i det minste jeg enda mer klar over hva jeg egentlig bryr seg om. Siden Linn er en av mine aller beste venninner, og vi bryr oss innmari om hverandre, har vi droppet fasaden. Vi deler ufiltrerte tanker, historier og følelser som av og til ville fått andre til å heve øyebrynet om de hørte hva vi sa. Det fine med Linn er at hun er så inderlig glad i alle rundt seg, og ikke minst derfor er det Linn virkelig bryr seg om alle der ute som er rammet av barnekreft. For dere som har fulgt Linn på hennes blogg, vet dere at hun fødte en en liten sønn med kreft . Linn er verdens fineste menneske, og istedenfor å la dette knekke henne og familien, bestemte hun seg for at dette skulle bety noe, det at lille Markus ble født med kreft måtte bety noe. Hun valgte å skape mening ut av det! Hun ville bidra med å utgjøre en forskjell for andre, fordi hun kjente selv på hvor godt det var at noen brydde seg i den tunge perioden hvor både familie, venner, nettverk og barnekreftforeningen var der for henne!
Linn kunne valgt å bare bry seg om seg selv og Markus, men oppi det vonde brydde hun seg likevel om andre, og gjennom å starte bloggen sin fikk hun både sortert og delt, og var til stor inspirasjon for andre. Istedenfor å lukke seg inne, delte hun raust av ekte tanker og følelser. Det er mot, kjærlighet, ekthet, sårbarhet og nærhet. Allerede har hun har samlet inn masse gaver til kreftsyke barn som hun selv har pakket inn og levert, og samlet inn penger. Hjertet til Linn er på vidt gap, flere har hentet inspirasjon og styrke gjennom hennes ufiltrerte blogg hvor det er Toro 1-2-3 kaker, oppdateringer på hvordan det går med Markus på kreftkontroll, krangling i heimen, kjærlighet i heimen,  og en herlig familie jeg digger vilt som er uten fasade, som er menneskelige, ekte og perfekt uperfekte.

Vi alle bryr oss om noe. Hva er din definisjon av å bry seg? Hvordan kommer det til uttrykk at du bryr deg? Hva er det som gjør at du bryr deg om det du gjør? Er det en opplevelse, et setning noen sa, er det noe du så, er det noe du brenner for? Av og til bryr vi oss om noe fordi det går i arv, for eksempel om dine foreldre anså som viktig, kanskje er det også viktig for deg også? Kanskje vi bryr oss om noe fordi vennene våre gjør det, selv om vi ikke egentlig har tatt stilling til om det er lurt å bry seg om akkurat dette. Andre ganger er det media som påvirker oss, og gjør at vi bryr oss om 8 steg til flatere mage, 3 trinn for å bli en bedre mamma, eller 4 tips for å få et bedre sexliv.

Vi har alle tanker og følelser, tar valg som igjen kommer til uttrykk i ord og handlinger. Vi lever på en måte i to verdener, den ytre verden som vi definitivt er en del av av i relasjon med venner, familie, jobb, på skole som påvirker oss, og den indre verden som vi innerst inne eier og som er vår. Av og til om vi ikke er bevisst det, rommer vi også andres verdier, overbevisninger, tanker, følelser og meninger om hva vi skal bry oss om og ikke, det er vel og bra, men det er ikke alltid alt er like hensiktsmessige for oss. I tillegg til dette har vi er hjerne som skaper mening ut av alt, og vi lager ca. 500 ulike meninger ( til dels ubevisst ) om hva ting betyr i løpet av en uke uten å alltid stille spørsmåltegn med hva er det som er grunnen til at du skaper denne meningen om dette, og er det sant? Som for eksempel at ”barna må ikke se meg gråte om jeg er trist, det er ikke bra”. Hva er grunnen til at du tenker sånn, og er det sant at de blir triste? Dette er bare et eksempel på å skape mening, men dere skjønner hvor jeg vil med dette. Hva slags mening er det du skaper til daglig i ditt liv gjennom hendelsene du opplever? Hvordan skaper du mening om hva som er viktig og hva du bryr deg om?

Som medmenneske, karriererådgiver, coach, mental trener, pedagog, foredragsholder, rebell, tidligere leder og eventyrer har jeg jobbet og møtt mange mennesker som trengte at jeg brydde meg. Vi mennesker trenger hverandre, og det er viktig å bry seg om hva andre mener, uten tvil, det er også på den måten i samhandling med andre at vi får tilbakemeldinger, lærer oss å navigere i jungelen av ulike sosiale relasjoner, og blir enda bedre kjent med oss selv. Jeg tenker at det er lurt å være bevisst hvor mye energi vi legger i hva vi bryr oss om og hvorfor.

Det å vise tillit til noen er et aktivt valg, det å engasjere seg i noe er et aktivt valg, det å bry seg om noe eller noen er et aktivt valg. Linn tok et aktivt valg om å bry seg og bidra!  Jeg har masse annet jeg kunne gjort nå, men jeg bryr meg så inderlig om barnekreftsaken, det å støtte barnekreftforeningen og Linn, at jeg velger å skrive dette i håp om å både skape refleksjon, bevissthet og økt innsikt i hvordan og hva du bryr deg om. Når det er sagt skjønner jeg at man ikke kan støtte alt og bry seg om alt, og det er masse masse fine foreninger å støtte, uten tvil, men jeg har valgt å bry meg om barnekreftforeningen, og håper du vil være med å bry deg om dette akkurat i dag du også.
Kanskje bidraget ditt vil være med på å gjøre at andre føler at noen bryr seg, at man ikke er alene.  Jeg vet at Linn gjør dette for alle andre enn henne selv, ja det føles godt å hjelpe, samtidig så har Linn skapt og funnet mening i noe som er utenkelig for mange av oss. Jeg skriver dette for Linn, for meg,  for deg, for alle som trenger at noen bryr seg, i håp om at du og vi kan være et lite lys, som tenner et nytt lys om du forteller noen om denne saken, som tilslutt blir en voldsom stor flamme slik at de som mottar dette i andre enden kjenner varmen og kjærligheten og medmenneskeligheten.

Avslutningsvis vil jeg at du skal ta frem penn og papir, og dele arket i tre kolonner. På venstre side skriver du 5 ting du bryr seg om, i midtre kolonne skriver du ned hvorfor du bryr deg om det, og på høyre siden skriver du hva det var som gjorde at du endte opp med å bry deg om det. Denne øvelsen er med på å skape klarhet i hva du egentlig bryr deg om, og akkurat nå håper jeg at selv om ikke barnekreftforeningen kanskje ikke er er topp 5 på listen din, håper jeg  allikevel at du velger å bry deg om barnekreftsaken, bare  akkurat i dag.

<3 Masse klemmer Elaine<3
MakeLifeBloom

Kontakt Elaine Bloom her!

Gjesteinnlegg fra SUPERBLOGGER om BARNEKREFT – Den internasjonale barnekreftdagen er idag!

Eg fikk ein liten utfordring av ein medblogger, Linn S. Omre Jakobsen, som står bak bloggen, FruBeversHverdag. Hu lurte på om eg ikkje kunne skriva ein tekst om temaet barnekreft.. Om mine tankar rundt detta temaet.. I tilknytning til Den internasjonale Barnekreftdagen, den 15 Februar.. Eg svarte jo sjølsagt ja.. Fordi detta e jo jaggu meg ett viktigt tema..

Men ka e mine tankar rundt akkurat barnekreft ? .. Eg har jo forsåvidt tenkt på det i ny og ne, vært redd for at mine ungar sko bli ramma.. Men eg har jo aldri fått kjenna det på kropp og sjel, sånn som Linn.. Som fikk  ein sønn med kreft. For det e ein kjennsgjerning at de fleste av oss, ikkje tenke så ulikt som f.eks det eg har gjort.. At forhåpentligvis så ramme det aldri oss.. Det e og utroligt vanskelig å setta seg inn i ein slik situasjon, så det vil eg ikkje begi meg ut på.. Men itte å ha lest FruBeversHverdag, så har eg fått litt meir kjennskap te følelsane rundt detta.. Og ett inntrykk eg gjerna sitte igjen med, både fra å ha lest Linn sin blogg.. Og ikkje minst ein del artikler om andre familier, så har blitt rammet av barnekreft.. Så må vær at i ein sånn situasjon, hente foreldre krefter fra uante kilder.. Spesielt hvis man gjerna har ungar fra før, som man fortsatt må ta seg av.. Og gjerna må fortella ka som foregår, om de e store nok.. Man blir sannsynligvis truffet av ein sånn opplevelse, som lyn fra klar himmel.. Og må på ett uforklarlig vis håndtera detta, der og då.. Man mobilisere ein overlevelses evne man ikkje kan forklara, på nåken som helst måte.. Og e det noe eg blir forbløffa over, så e det akkuarat denna styrken mange finne i sånne situasjoner.. Og man reflektere jo litt over om man innehar denna evnen sjøl, te å henta ut uante krefter for å få dagane te å gå rundt.. I ein sånn altoppslukande intens opplevelse.. Eg e skrekkelig usikker på om eg hadde hatt evnen te det, men at Kånå mi gjerna hadde funnet ein overjordisk styrke.. Det e eg ikkje i tvil om..

Me har aldri hatt ein sånn opplevelse så Linn har erfart, men me har hatt våre utfordringar med våre 4 barn me og.. Eldstemann med feberkramper fra 2-3 års alderen, og dei 3 neste med barneastma.. På ingen måte sammenlignbart, men Eldstemann sine feberkramper e eg glad for at det va Kånå som var heima og måtte håndtera.. Misforstå meg rett, eg e ikkje glad for at hu måtte gjennom det.. Meir for at hu slapp å ha meg der.. Eller at eg måtte vær aleina om det.. Kånå jobba i helsevesenet på den tiå, og hadde nok erfaring fra jobb te å reagera på rett måte.. Eg hadde nok fått panikk i ein sånn situasjon, og garantert gjort alt feil.. Men Kånå opptredde profesjonelt og kalkulert, og fikk ringt ambulanse så tok de med te sjukehus.. Det e nåke med mødre og naturlig evne te å gjerna instinktivt gjør det riktiga, trur eg.. Me mannfolk e gjerna bedre i den neste fasen, med å støtta og vær ei skulder å lena seg på.. Eller gråta på.. Eg vett ikkje.. Kanskje finne man styrken i sammen, når man møte sånne utfordringer.. Og utfylle kvarandre sånn at man klare å komma seg gjennom, ein sånn utfordrande situasjon.. Men ein ting e å komma seg gjennom ein sånn situasjon, når man står midt oppi det.. Ein anna e vel gjerna å klara å begynna å leva igjen, i ittekant..

Uansett utfall.. Både om man miste ett barn, eller om barnet overleve.. Så må man huska det komme ett liv itte sjukdommen.. Sorg e ein lang prosess som man blir nødt te å ta inn over seg, ein eller anna gang.. Ubestemmeligt individuelt.. Men ka med tomheten man gjerna kan føla, itte at ett barn har blitt friskt igjen.. Ka om all styrke for den som har vært sterk, forsvinne i ittekant.. At det e då den forelderen får ein reaksjon, og synke ner i ei hengemyr det e vanskelig å komma ut av.. Då e gjerna den andre part nødt te å vær sterk, lika sterk som partneren sin va i første fase.. Sterk nok for begge to.. Eg har ingen fasitt, det e det ingen så har, trur eg.. Men eg trur me ska vær glad for den eksepsjonelle ekspertisen og erfaringen, me har i det Norske helsevesen.. Akkurat på barnekreft området..

Eg e imponert øve Linn S. Omre Jakobsen, så klare å skriva om sin situasjon.. Som klare å setta ord på sine følelsar og opplevelser, mens sønnen kjempe ein kamp mot barnekreft.. Eg tror det e viktigt at noen gjør nettopp det, sånn at andre fortvila foreldre i samme situasjon.. Gjerna kan finna håp og styrke i ein opprivande situasjon.. At gjerna Linn sin blogg kan hjelpa andre i samme situasjon.. At noen gjerna ser styrken Linn og hennas mann har funnet, og klara og mobilisera sin egen styrke.. Ut i fra deiras erfaringer.. Barnekreft e ein uting, men ikkje nåke man kan «utrydda».. Men eg syns det e fint at nåken kan setta ord og gjerna belysa temaet litt.. Sånn som Linn gjør, med sin blogg..

Gjesteblogger i anledningen Den Internasjonale Barnekreftdagen 15.02.2017,

Frode 

superbloggeren finner du her!