Kategoriarkiv: Ullevål & Rikshospitalet

Markus update: Nye prøver! (BARNEKREFT)

6 svar

I lesende stund er Markus og jeg på Kalnes sykehus. Så er dagen kommet til nok en mellomkontroll på lokal sykehuset vårt, etter at vi fikk halvdårlige nyheter på siste kreftkontroll! Markus skal ta nye blodprøver idag!

Markus vil gjerne inn til kontroll, men kommer ikke så langt 😉

Det var vår faste spesialsykepleier Karin som tok oss imot. Hun er en super dame som gjør det meste for at Markus skal ha en hyggelig opplevelse når han er der. Om det er å synge Postmann Pat eller leke med han for å distrahere han, hun gjør det. Hun kjenner han. Og vi kjenner henne.

Kryss fingrene for oss!

Klem,

Markus & Linn 💙

 

PS, vi åpnet nylig babynettbutikken FruBeversHverdagBABY! Følg oss gjerne på Facebook! Her finner du merker som Recaro, Nube, iCandy, BinkySprtiz ++ Vi har bilstoler, vogner og masse smart til sommerferiereisen! Titt gjerne innom oss eller del oss med en venn!

Teste søsken for kreft? (BARNEKREFT)

5 svar

Nå har jeg ikke tenkt på dette på leeenge! Jeg har faktisk ikke tenkt på den siden rett etter vi fikk dårlige nyheter da Markus var 9 dager gammel. Men nå som vi fikk halvdårlige nyheter på siste kreftkontroll, så dukket spørsmålet opp igjen.

Skal vi teste de andre guttene for dette? Den gangen, svarte vi at vi ikke ønsket det, fordi det er så utrolig sjeldent krefttype. Onkologene sa også at at sjansene var veldig små. Men at det var opp til oss å avgjøre. Å teste de er en smal sak, det er en blodprøve og urinprøve. Dette er kreftmarkørene som vil vil brukt. Dersom det skulle være noe på disse prøvene, vil ytterligere prøver bli tatt. Sjansen for å ha Nevroblastom er 0,01 %! Av 60.000 barn er det 5 barn som er født med denne kreftformen.

@Norsk Ukeblad 1.utgave 2017

I løpet av de siste ukene har dette spørsmålet kvernet i hodet. Når jeg vet hvor lett  det er. Da har jeg et svar. Noe å forholde meg til. Jeg blir aldri helt enig med meg selv. Vi har snakket litt sammen om det og har konkludert med at det er godt å ha et svar å forholde seg til. Så vi kommer til å be om testing av de. Mer for å utelukke og for at jeg skal slippe å tenke på dette.

Hva ville du gjort? Teste søsken for kreft? Eller latt være?

Klem,

Linn 💙

 

 

 

Halvdårlige nyheter: Markus update! Det var en grunn til at vi ikke fikk svar på prøvene … (BARNEKREFT)

16 svar

Markus var på ny KREFTKONTROLL Rikshospitalet for litt over to uker siden. Normalt er vi der 3 til 5 timer og avslutter alltid dagen med et møte med onkologen. (Kreftlegen hans) Sist gang, gjorde vi også det. Men i motsettning til alle gangene tidligere, fikk vi ikke noe svar. Jeg stusset veldig på det men ble beroliget av Robert som sa det sikkert ikke var noe.

For få dager siden dumpet altså svarene ned i postkassen og telefonen fra Rikshospitalet kom. En av kreftmarkørene hadde gitt et lite utslag! Jeg kjente hjertet hamre og tankene begynte umiddelbart å spinne rundt. Faen!!!

Han skal inn til en ny kontroll midtveis i Juni for å kontrollere verdiene. Nå er det bare å krysse fingre og tær for at dette ikke noe alvorlig. Kort fortalt er en av verdiene hans målt til 35 og de bør være under 12! 35 er samme tall han hadde da kreften ble oppdaget og han ble operert … Kun få dager etter operasjonen var tallet 18.

På et øyeblikk var jeg tilbake i 2016, da vi fikk dårlig nyheter. Men legene er optimistiske, så da velger jeg å stole på de og prøve ikke å tenke så mye på det.

Har du noen gode tips til positiv tankegang? For jeg kjenner jeg må jobbe aktiv med egne tanker for å ikke havne i den dårlige sirkelen igjen.

Klem,

Linn og M 💙

Minner om GIVE AWAY – hvor du kan vinne PERSONLIG WALLSTICKER! Vinneren trekkes imorgen selveste 17. Mai kl 21.00! Scroller du nedover på Facebook siden min,  kan du også vinne den kuleste, smarteste og mest praktiske snacksbollen til baby noen sinne! Disse kommer for salg i FrubevershverdagBABY veldig snart!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3 timer@Rikshospitalet! Markus (1år) nok en kreftkontroll #fuckbarnekreft!

4 svar

…venting!

Så er det den tiden igjen. Rett i overkant av 3 måneder er gått, siden forrige gang vi gikk inn dørene på Rikshospitalet. Nå som jeg har vært igjennom et helt år med kontroller, burde jeg vært roligere, ikke sant? Jeg burde stole på at dette går fint! Likevel får jeg stor klump i magen og har mest lyst til å stikke av. Det er noe med stemningen, følelsen, lukten, alle Onkologene og de andre i hvite frakker og ikke minst minnene fra ukene vi bodde der. Bodde der. Rikshospitalet var hjemmet vårt de første ukene Markus levde.

Det første som skjer når vi kommer er ultralyd. Jeg merker at det blir litt større utfordring for hver gang, å få Markus til å ligge rolig. Slik at de kan sjekke nøye, at det ikke er noe tilbakefall. Men idag gikk det overraskende fint, han lå oppå meg og lå rolig nesten 25 minutter! En drøm! Etter UL er det tid for diverse blodprøver og BT målinger. BT målingene idag var fine! På Rikshospitalet har han som regel alltid noe høyt BT – i motsetning til de lange 5 timers målingene vi har hatt på lokal sykehuset. Det store spørsmålet er fortsatt: skal det gjøres noe med den venstre nyren, som er målt til å  fungere? Etter alle prøver er gjort og legene har sett på resultatetene, er det møte med onkologen. 

Jeg blir alltid helt utslitt av disse kontrollene … Det tar på i hodet, skal jeg si deg. Godt det er helg og jeg kan sove lenge imorgen.

Ha en god fredag!

Klem,

Linn 💙

 

Et møte mellom to små, spesielle venner (Rikshospitalet)

Legg igjen en kommentar

Lørdag var vi i Stavanger igjen. En mini påskeferie. Der bor også en av mine helt spesielle venner, Julian (1år) med sine foreldre. En fantastisk fin familie jeg ble veldig godt kjent med på Rikshospitalet da Markus lå der. Vi har truffet hverandre flere ganger etterpå og det er alltid like koselig. 

Julian er en skikkelig glad gutt, i likhet med sin sykehus-buddy Markus. Og så tillitsfull han var til meg, til tross for at det er noen måneder siden sist vi så hverandre. Han er en skikkelig sjarmør og det gleder hjertet mitt enormt at han nå er frisk! Små føtter setter dype spor, sies det. Og Julian, han har virkelig satt store spor i hjertet mitt.

Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg er så heldig å få se denne blide gutten igjen, forhåpentligvis i Mai. Har du noen helt spesielle hjertevenner?

Klem,

Linn 💙