Kategoriarkiv: Ullevål & Rikshospitalet

Kreftkontroll av Markus 7 mnd @ RIKSHOSPITALET …

Jeg hadde så innmari vondt i magen i hele går kveld! Dette har jeg gruet meg til i noen dager og  var dagen her. Markus har sin 2.kreftkontroll på Rikshospitalet.

Markus ville gjerne ta sine egne blodprøver og så ville han krabbe hjem 💉

Markus ville gjerne ta sine egne blodprøver og så ville han krabbe hjem 💉

Heldigvis stiller tante Nina og tante Ekka opp når vi trenger det, så de skulle hente guttene i barnehagen idag, så Robert fikk være med oss. Jeg syns nemlig det var helt grusomt å få sjokkbeskjeden om at Markus hadde kreft, alene. Dessuten er det alltid litt tryggere med han ved min side.

Da vi kom imorges fikk han lagt inn veneflon (legen traff på først forsøk og M gråt veldig lite og sukkervann gjør fortsatt susen) målte BT -som var veldig bra! Og tok div blodprøver. Etterpå var han på Nukleærmedisin og fikk en radioaktiv væske i kroppen. Denne skulle virke tre timer, før MR bildene skulle tas. Mer venting.

MR er ikke moro!

MR er ikke moro!

I mellomtiden var han til ultralyd av nyren. Han målte flowen, altså hvor mye blodgjennomstrømning som går igjennom venstre nyren.  Derfra var det tilbake til Nukleærmedisin for å ta bilder. Han måtte da ligge stille 10 (!!) minutter av gangen – en prosess som måtte gjøres tre ganger! Med litt Drømmehagen på DVD gikk det fint de ti første minuttene, men så begynte han å gråte og sprelle med armer og ben. Kan ikke klandre han! Da måtte vi holde han fast. To radiografer og oss, gjorde det vi kunne for å avlede han og få han til å ligge stille. Enda mer venting …

"Små gleder" - store gleder for oss idag!!

«Små gleder» – store gleder for oss idag!! Mens vi ventet, lekte jeg lege selv 👷🏽

Helt på slutten av dagen var det møte med legen. Pokker som jeg gruet meg! På forhånd hadde vi fått beskjed om at det ikke var sikkert de kunne si noe idag, da det kom an på hva ul-legen og radiografen konkluderte med. Det aller best først: Markus er fortsatt kreftfri!!! Det andre som jeg har bekymret meg for, fikk vi bekreftet idag: den venstre lille nyren har halt sluttet å vokse. Den har kun 2% gjennomstrømming og er helt ubrukelig. (I mangel av det faglige ordet for det) Det var for tidlig å si hva de skal gjøre med den. Dette skal diskuteres med en nyrespesialist før vi får et endelig svar. Det er ønskelig å unngå å fjerne denne, da det ville bli en ny operasjon av den lille kroppen hans. Forhåpentligvis kan den bare bli værende. Så sant den ikke skaper uro i kroppen hans eller at BT stiger igjen.

En sliten gutt 💙

En sliten gutt 💙

Nå er jeg super glad for gode nyheter! Og helt utmattet etter en laaaang dag på sykehuset. Tusen tusen takk for alle gode tanker, SMSer og lykkeønskninger! Det setter jeg utrolig stor pris på!

Klem,

Linn 💙

Det nærmer seg ny kreftkontroll for Markus og jeg gruer meg skikkelig …

3 måneder går rimelig fort! Nok en gang skal Markus til ny kreftkontroll. Ikke bare kreftkontroll, men han skal måle flow i nyren hvor svulsten ble fjernet. Han skal ha MR undersøkelse med radioaktiv væske ++ En hel dag er satt av til diverse undersøkelser og samtaler med legene. Jeg kjenner jeg gruer meg skikkelig. Jeg får vondt i magen. Så mye gruer jeg meg. Hver 3. måned i mange fremover, skal han følges opp. Og jeg kommer sikkert til å grue meg like mye hver gang. Frykten for at det skal dukke opp noe, frykten for å ikke vite.

🎗

🎗

Jeg tror han fortsatt er kreftfri. Det jeg bekymrer meg for er denne nyren hans. Den venstre lille nyren som ikke vokser som den skal, men som faktisk blir mindre. Den krymper. Det er jo ikke normalt. Det skjønner til og med jeg som ikke er lege. I bestefall lar de nyren bare være som den er, i verste fall blir den operert ut. Så jeg krysser alt jeg kan for at han slipper ny operasjon!

Tatt enda flere blodprøver ...

Markus på Rikshospitalet.

Nå er det bare å vente til fredag da får vi se hva som skjer videre fremover – måtte tiden gå fort til da.

L💙

 

Store kontraster: fra nyfødt/barsel til KAB2 @ Rikshospitalet – men bare på besøk denne gangen …

Nedtur å våkne opp til regn idag og det var jeg tydeligvis ikke alene om å mene: Daniel ville ha på seg sin nye shorts (heldigvis skjønte han at det ikke var så lurt) Sebatian ville ha på seg kun t-shirt og ble noe skuffet over at han måtte ta på seg en genser. Jonathan skulle ha på seg sandaler… Som alltid, mamma vant. Guttene tapte. 1-0 til mamma!

Besøk 1: I formiddag har Markus og jeg vært tilbake på Rikshospitalet. Bare på besøk denne gangen. Vi var på barselsbesøk hos en mamma vi kjenner fra barnehagen. Hun fødte sin andre sønn igår. Og heldige meg, som fikk lov å komme på besøk å hilse på den nye verdensborgeren! Det er noe helt magisk med nyfødte! Jeg blir alltid like forundret over hvor små, vakre og uskyldige de er. En vakker liten skapning!

Til en lite prins 💙

Til en liten prins og storebror! 

Det er bare en liten gang som skiller nyfødt intensiven og fødeavdelingen fra KAB2 på Rikshospitalet. KAB2, stedet Markus tilbragte uker sammen med Julian. En liten tøff gutt, som har vært igjennom mye mer enn andre er iløpet av helt liv.

Besøk 2: Vi besøkte selvsagt Julian, mamma’n og pappa’n hans. Han var nylig igjennom en stor operasjonen igjen. Heldigvis går det bra og ser ut til å være en vellykket operasjon. Det var koselig å se dem igjen. Det er vanskelig å forklare (og sikkert å forstå) men de vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Vi har tilbragt uker sammen, veldig tett på hverandre på KAB2.

I bilen på veien hjem satt jeg og tenkte en tanke jeg har tenkt mye på den siste tiden: takknemligheten for å ha friske barn!  Det er ingen selvfølge. Vi burde ikke ta det for gitt!

God mandag videre 😘

L💙

Hjemme igjen fra sykehuset! (Borte bra – hjemme best!)

Etter å ha kommet oss ut av sykehuset og vel hjem, var det bare en ting å gjøre: vaske klær! Jeg vasker så uendelig mye klær (føles ihvertfall sånn…) Så det første som møtte meg i det jeg gikk inn døren, var et lite fjell av klær. Jeg klinte til å støvsuget også, ikke verst! Tilbake til hverdagen! Jeg rakk så vidt å bli ferdig, før guttene måtte hentes på skolen og i barnehagen. Det var veldig koselig å se de alle igjen! Jeg liker virkelig ikke å være borte fra guttene. Selv ikke en natt engang!

Home, sweet home!

Home, sweet home!

Har du egentlig tenkt over hva instinktet ditt kan bety? Bruker du å lytte til instinktet ditt? Disse to gangene med Markus, er jeg så glad for at jeg har lyttet til mamma instinktet / den følelsen som sa at det var noe som ikke stemte! Uten den følelsen av at noe var galt, ville ikke Markus blitt operert for blokkeringen i tarmen. Kreften ville heller ikke vært oppdaget! Og nå sist, viste det seg at han var dehydrert! Tenk om jeg ikke hadde følt at noe var galt. At noe ikke stemte? Det er så mange i ettertid, som har kommet å sagt til meg «det var bra du stod på og ikke ga deg. Morsfølelsen burde tas på alvor i aller høyeste grad!» Og jeg er så enig! Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig!

Som vanlig, ettermiddagene suser avgårde! Plutselig var det leggetid, alle guttene sovnet før halv 8, til og med Daniel … Tror jammen varmen tar på, for de også…

Ha en strålende, varm dag i friheten!! – det skal jeg!

L💙