Idag er det nøyaktig 11 år siden mamma døde av kreft på Ullevål, samme sykehus alle hennes fire barnebarn er født. Dessverre rakk hun aldri å møte de. Pappa, Markus og jeg har vært på graven med blomster og lys.
Idag står det fiskeboller i hvit saus, amerikansk grønsaksblanding og poteter. En rett alle fire guttene liker og. Ikke det beste jeg vet, likevel spiser jeg det hver 20.mars, hvert eneste år. Noe jeg har gjort de siste 11 årene. Hvorfor? Fordi det var det jeg spiste på sykehuset få timer før mamma pustet for aller siste gang. Og jammen skal jeg ikke pøse på med hvit saus idag og.
Har du noen rare «ritualer» når det kommer til minner eller spesielle dager? Jeg er litt rar akkurat der (også) men det har vært sånn i alle år og fa vil jeg ikke bare slutte nå. #fuckcancer!
Ha en fin kveld!
Klem,
Linn 💙
Fiskeboller er godt, og selv om årsaken til tradisjonen er uendelig trist, så syns jeg det egentlig er en fin måte å minnes dagen på.
Ja, ikke sant? Det er sånn jeg føler det også. Selv om det høres jo helt rart ut … jeg skjønner det. Og alle fiskebollene ble spist opp 🙂
Jeg leser dagen pappa døde, den dagen han døde, og så griner jeg i dusjen etterpå.
Jeg sender en klem med hvit saus til deg!
Jeg gråter aldri jeg… Kunne ønske jeg kunne det! For det er så godt etterpå! Er det mange år siden Pappa’n din døde da?
Stor tilbake til deg!