Torsdag. Idag syns jeg tiden har gått ekstremt sakte! Det eneste jeg har gjort, er å gå maaange mil (føles ihvertfall sånn ut) , frem og tilbake, frem og tilbake og frem og tilbake igjen! Med Markus på armen. Vi var en tur oppe å tittet etter noen gamle kjente sykepleiere, men de var opptatte, så vi fikk ikke hilst på de. Markus hadde ultralyd tidligere på dagen. Det gikk greit, det var litt vanskelig å få han til å ligge stille, men de underholdt han etter beste evne. Hun damen som undersøkte han tilkalte plutselig radiografen (som satt å tolket MR bildene hans). Før jeg visste ordet av det, stod de over meg og diskuterte det de så på skjermen. Jeg spurte om de hadde funnet noe. Da svarte de bare at at det ikke så ut til å være noen kuler, men at de måtte sjekke det «andre»! Og sammenligne bilder før de kunne si noe. Hva faen?! Kjente jeg ble kjemperedd, for hva det kan være… Og så må jeg vente helt til imorgen, før jeg får svar.

Ferdig undersøkt!

Vel oppe på avdelingen, ble det mer vandring i gangene… Lille Markus sjarmerte alle sykepleierne og gikk fra arm til arm, så jeg fikk spise middag. (Den deilige middagen jeg har savnet.. Not!) Def er luksus å spise middag med begge hender skal jeg si deg!

Heldigvis fikk vi besøk på kvelden! Av Karina og Trine. Karina har jeg ikke sett siden den dagen jeg vite at Markus hadde kreft. Trine er en gammel venninne, som jeg ikke har sett på en hel liten evighet siden. Det var veldig, veldig koselig! Vi satt å skravlet i flere timer og jeg glemte (nesten) hvor vi var. Så hyggelig var det.

L💙