Daglige arkiver: 19. februar 2016

Premier til prøvetaking Rikshospitalet

Til BARNEAVDELINGEN (KAB 2) @ Rikshospitalet!

De siste dagene har jeg pakket nærmere 300 små premier, til små & store tøffe barn som tar blodprøver etc! Det er alt fra såpebobler (som ofte blir brukt for at barn skal trene opp lunger igjen etter operasjoner), hårbøyler, spenner, strikker, sprettballer, snurrebasser, prompeputer, plastelina, puslespill, kortstokker +++ Takket være mange av dere som leser bloggen min, (les mer HER) har jeg donert penger for å kunne kjøpe disse premiene. Det er også mange som har vippset over penger, så jeg har tømt lekebutikken her for små ting!

imageimage

 

imageimage

Jeg håper dette vil kunne glede mange barn! Egen erfaring tilsier at å få en premie etter prøvetaking, alltid er populært! Selv om det ofte er de bittesmå plastdyrene eller noe annet «jalla». Her har jeg prøvd å unngå nettopp sånne leker som ofte bare blir kastet og ikke lekt med. Små premiene ble overlevert barneavdelingen på Rikshospitalet idag til Randi. Hun er en av de mange flotte sykepleierne som hadde ansvaret for lille Markus.

Sponset innleggNordic Print har sponset meg med to sett merkelapper fra vennebyen. Natulig nok valgte jeg Ambus som motiv, da et av rommene på avdelingen på Rikhospitalet heter det. Super enkelt for avdelingen å merke leker, klær etc som tilhører avdelingen!

Sponset merkelapper fra Nordic Print

Sponset merkelapper fra Nordic Print

image

 

Jeg retter en stor takk til hver og en av dere som har vært med på dette slik at jeg kan ta med mange, mange små premier til KAB2! En spesiell takk til Nordic Print!

Linn 💙

Annonser

Tilbake på Rikshospitalet & møte med kreftlegen …

Tilbake til Rikshospitalet for å møte onkologen og kirurgen. Det er spesielt å reise tilbake. Til stedet Markus ble operert og svulsten ble oppdaget. Stedet som var «hjemmet vårt» i 16 lange, tøffe dager. Det ligger mange følelser igjen der. Denne gangen er det takknemlighet som preger meg mest. Takknemligheten over at legene der faktisk oppdaget svulsten! Det var nemlig en ren tilfeldighet som gjorde at den ble oppdaget.

image

Det hele startet da lille M var bare noen timer gammel. Han kastet opp (altså ordentlige oppkast, ikke gulp) og det var grønt i starten. Såkalt aspirat. Etterhvert som melkeproduksjonen min kom ordentlig i gang og han spiste mer, endret dette seg til å være helt signalgult! 4 dager gammel kom JM på hjemmebesøk for å veie han, da hadde han gått ned over 16 % av fødselsvekten sin. Noe tydet på at han IKKE fikk i seg nok næring. 5 dager gammel var vi inne på Ullevål. Han ble undersøkt av barnelegen og sendt hjem igjen. 8 dager gammel var vi tilbake på ullevål, stadig bare en rask undersøkelse av barnelegen og noen blodprøver. Jeg ble stemplet som hysterisk mamma og sendt hjem. Til tross for at de begge gangene så fargen og mengden på oppkastet. Jeg begynte å føle at det virkelig var noe som ikke stemte, ingen av de andre guttene hadde noen gang kastet opp sånn. 11 dager gammel var vi på helsestasjonen for å veie han igjen, han hadde gått mer ned  i vekt. JM, Hilde ringte da til Ullevål og forklarte situasjonen og vi ble lagt inn kun timer etterpå. Lille Markus var da ganske dehydrert. Han fikk UL undersøkelse og det ble oppdaget en blokkering i tarmen. Han tok røntgen. Han tok kontrastvæske røntgen. Fortsatt ingen som oppdager svulsten på 2 x 2 cm! Vi får beskjed om at vi blir flyttet til Rikshospitalet samme kveld og at han skal opereres dagen etterpå.

Heldigvis undersøkes han av ikke mindre enn 3 leger med UL morgenen han egentlig skulle opereres. De ser svulsten og vil undersøke denne mer, før de legger han på operasjonsbordet. Han legges i narkose for å ta MR bilder. Det besluttes at de ikke ville ta vevsprøve før under operasjonen. Markus legges igjen i narkose for å operere. 3, 5 time bruker de. Det er laaange timer, å vente på at de skal bli ferdige.

Her tilbragte vi mange netter...

Her tilbragte vi mange netter…

6 dager etter den vellykkede operasjonen endrer onkologen navn fra «kul» til «svulst» og min verden raste sammen! Jeg var i en slags sjokktilstand det første døgnet. Husker ingenting, annet enn alle følelsene jeg kjente på. Redselen. Kom min nyfødte sønn til å dø? Sinne. 60.000 barn fødes årlig i Norge, 6 barn får denne kreftdiagnosen, hvorfor akkurat Markus? Kjærligheten. Den enorme kjærligheten til han, han jeg knapt hadde begynt å kjenne. Ensomheten. Til tross for at Robert var der med meg disse 3 dagene/nettene. Frustrasjonen. Over å ikke være nok tilstedet hjemme hos de tre største guttene. Irritasjonen. Over at legene på Ullevål ikke oppdaget denne svulsten. Lettelsen. Over at legene på Rikshospitalet oppdaget den. Takknemligheten. Over vellykket operasjon og at de fikk fjernet hele svulsten.

Denne tiden har vært en skikkelig «ut av meg selv»-opplevelse!

Møtet med onkologen går fint. Vi får stilt de spørsmålene vi har og får svarene vi blir glade for å høre. Markus har ikke større sjanse for å få annen type kreft senere i livet! Den han hadde, er medfødt og ikke arvelig. Han kommer til å følges opp med første MR i mars, deretter trolig UL hver 3. måned i et par år.

Takknemlig. Jeg er takknemlig som bare det! For Rikshospitalet. For familie, venner og alle dere som leser bloggen. For støtte og omtanke i bøtter & spann. Mest takknemlig er jeg for at sønnen min er kreftfri!

en sovende liten pjokk 💙

en sovende liten pjokk 💙

God helg!

L 💙

 

 

 

 

 

Annonser