Daglige arkiver: 8. februar 2016

Dårlig SAMVITTIGHET, lange dager, lite å gjøre-trenger TIPS @ Riksen

Det er ingen hemmelighet at dagene blir lange når man er på sykehus over en lengre periode. Jeg lever virkelig i sykehus-boblen! Jeg aner ikke hva klokken er eller hvilket dag og dato det er. (Har knapt fått med meg at kalenderen har skiftet måned) Her inne har jeg mistet tidsperspektivet fullstendig.

På grunn av manglende søvn, var den første uken her var den tyngste. Jeg fikk dårlig samvittighet om jeg gikk fra Markus for tidlig på kvelden. Ofte ble jeg sittende til kl 2 og 3 på natten, før jeg gikk. Og jeg var tilbake før nattevaktene gikk av vakt kl 07.00. Alt jeg gjorde var å sitte inne hos han, med han oppå meg. Enda tilbringer jeg mange, mange timer sånn – men dog noen færre enn første tiden. Derfor trenger jeg tips til enten filmer/serier jeg kan se på eller noe annet jeg kan gjøre her inne! Blogger å følge! Hva som helst! Ellers blir jeg veldig glad for besøk – så det er bare å besøke oss!

L

image

Følelser?Jeg føler meg SNYTT, FØDEsang & Markus 3 uker idag @ Rikshospitalet!

Da Markus ble født for nøyaktig 3 uker siden var dette sangen jeg husker ble spilt på radioen på vei til sykehuset. Robert kjørte (litt) for fort, det var midt på natten, glatt og kaldt som pokker. Jeg husker jeg satt å bet tennene sammen for harde livet på et håndkle jeg hadde med meg. (har en tradisjon for å ta med et håndkle når jeg skal føde, vet aldri når man får bruk for det..) Mens jeg tenkte at «presser jeg nå, så kommer’n«! Samme sang hørte på radio to dager før Markus ble operert. Det er ingen tvil, lille M er min engel!

På en måte føles det som en evighet siden han ble født, fordi vi har tilbragt over halvparten av tiden på Ullevål eller Rikshospitalet. På den andre siden er fødselen friskt i minnet. Jeg unner virkelig ingen denne opplevelsen. Ingen kommende mødre ser for seg nyfødt tiden sånn: en baby man knapt kan løfte opp på grunn av slanger/ledninger overalt etter en 3,5 timer lang operasjon. At ammingen utgår for babyen ikke kan få annet enn intravenøst. Jeg er nesten litt bitter fordi jeg ble snytt for fødselen. 29 min fra parkering til han er ute og et par press, kan knapt kalles for fødsel! Enda mer bitter er jeg fordi lille M og jeg skulle vært hjemme NÅ. Vi skulle vært godt inne i hverdagen som storfamilie! Rutiner skulle vært på god ve til å være innarbeidet, 3 storebrørdre skulle begynt å bli kjent med bittelillebroren sin. Vi skulle alle vært samlet.

Jeg skjønner at jeg ikke skal klage for mye. Lille M sin operasjon var vellykket og han kommer seg litt og litt for hver dag. Her inne har jeg snakket med andre foreldre som er igjennom langt tøffere operasjoner enn det M har vært. Tøffere skjebner, mer usikker fremtid og mye lengre sykehusopphold. Likevel så føler jeg at jeg bare må få det ut. Jeg sitter her og har fått kjenne på hele følelsesregisteret mitt den siste tiden, fra sinnsyk glede da han ble født – til redselen, ensomheten, sinnet, savnet og det aller verste syns jeg, nemlig usikkerheten. Etter dagens legevisitt fikk jeg beskjed om at tumor prøven vil jeg først få svar på ilø av uken. Uken! Så det en tålmodighetsprøve også. Mange ganger har jeg lurt på «hvorfor akkurat min baby»? Uten at jeg har blitt noe klokere på det.

Sånn! Det var dagens utblåsning …

L

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus kun noen minutter gammel 💙

 

 

Dårlig SAMVITTIGHET, lange dager, lite å gjøre-trenger TIPS @ Rikshospitalet

Det er ingen hemmelighet at dagene blir lange når man er på sykehus over en lengre periode. Jeg lever virkelig i sykehus-boblen! Jeg aner ikke hva klokken er eller hvilket dag og dato det er. (Har knapt fått med meg at kalenderen har skiftet måned) Her inne har jeg mistet tidsperspektivet fullstendig.

På grunn av manglende søvn, var den første uken her var den tyngste. Jeg fikk dårlig samvittighet om jeg gikk fra Markus for tidlig på kvelden. Ofte ble jeg sittende til kl 2 og 3 på natten, før jeg gikk. Og jeg var tilbake før nattevaktene gikk av vakt kl 07.00. Alt jeg gjorde var å sitte inne hos han, med han oppå meg. Enda tilbringer jeg mange, mange timer sånn – men dog noen færre enn første tiden. Derfor trenger jeg tips til enten filmer/serier jeg kan se på eller noe annet jeg kan gjøre her inne! Blogger å følge! Hva som helst! Ellers blir jeg veldig glad for besøk – så det er bare å besøke oss!

L

image